Åndsverksloven bør gi forutsigbarhet i rettighetsspørsmål

På samme måte som det er viktig for våre medlemmer å ha kontroll over verk skapt i arbeidsforhold er det viktig å ha rettigheter til utnyttelse av stoff levert på bestilling fra oppdragstakere og andre underleverandører. Etter vårt syn bør det vurderes en ordning hvor man på sett og vis snur spesialitetsprinsippet for stoff som er spesialbestilt av en utgiver eller et produksjonsselskap, gjerne kombinert med en plikt til å betale rimelig vederlag i følge MBLs fagsjef i Medie og næringsjus, Pernille Børset som innledet under kulturdepartementes innspillskonferanse mandag.

Børset innledet med å vise til at Mediebedriftenes landsforening representerer medier innenfor de fleste områder, aviser, nettaviser, magasiner, tv, radio og nyhetsbyråer og andre produksjonsselskap som produserer innhold for andre. -Felles for de fleste av våre medlemmer er at de selv produserer verk som de har rettigheter til og som de ønsker å verne, men at de også bruker andres opphavsrettslig beskyttet materiale. Vi er derfor opptatt av et balansert regelverk der rettighetshaver har vern for sine produkter og tjenester, men hvor det samtidig er fornuftige låneregler som ikke hindrer utøvelse av samfunnsoppdraget, sa hun.

Økt internasjonal konkurranse fordrer lovendring

MBL representerer en bransje som er preget av bortfall av tradisjonelle inntektsmodeller, og med stor konkurranse fra internasjonale aktører som facebook, google osv. Våre medlemmer er avhengige av, og driver utstrakt forretningsutvikling på det digitale området.

-Det er derfor viktig med forutsigbarhet mht hvilke rettigheter man har til å bruke det opphavsrettslig beskyttede stoffet ansatte har produsert i arbeidsforholdet. Slik det er nå er store deler av våre medlemmers virksomhet bygget på rettigheter som er regulert i toårige tariffavtaler.  Dette skaper usikkerhet både mht i hvilken grad avtalene i fremtiden ønskes videreført av motparten, samt om nye utnyttelsesmåter er dekket av de eksisterende avtalene.

Vi ser også i større og større grad at andre grupper av ansatte enn de tradisjonelle journalistene skaper åndsverk i arbeidsforholdet.

I motsetning til den klassiske enkeltstående opphavsmannen vil de som er ansatt for å skape verk eller som mer sporadisk skaper verk i arbeidsforholdet etter vårt syn være i en helt annen posisjon. Det er arbeidsgiver som har ansvaret, som fasiliterer, finansierer og har risikoen for at verket skal kunne gi tilfredsstillende inntekter.

Dette er årsaken til at vi ønsker at rettigheter til verk skapt i arbeidsforhold skal gå over til arbeidsgiver, på samme måte som overgang av rettigheter til datamaskinprogrammer skapt i arbeidsforhold er regulert i åndsverksloven.

På samme måte som det er viktig for våre medlemmer å ha kontroll over verk skapt i arbeidsforhold er det viktig å ha rettigheter til utnyttelse av stoff levert på bestilling fra oppdragstakere og andre underleverandører. Etter vårt syn bør det vurderes en ordning hvor man på sett og vis snur spesialitetsprinsippet for stoff som er spesialbestilt av en utgiver eller et produksjonsselskap, gjerne kombinert med en plikt til å betale rimelig vederlag.

Jeg vil presisere at hensikten med våre ønsker ikke er å presse prisene eller å skaffe mediene innhold billigst mulig, men å sørge for forutberegnelighet for næringen, å sikre arbeidsplasser, sørge for nyskapning og for å beholde norsk produksjon i Norge, sa Børset.