Mediemangfold er en demokratisk nødvendighet

Tar vi medienes rolle i et moderne demokrati for gitt? Den viktige samfunnsoppgaven handler jo blant annet om å gi borgerne både innsyn og oversikt i styringen av samfunnet, og dermed også kunne være aktive deltakere i demokratiet. Vi er godt stilt i Norge. Svært mange lokalsamfunn har en lokalavis, og vi har regionale og riksdekkende aviser både på nett og papir. Vi har også en kommersiell allmennkringkaster som byr NRK hard konkurranse.

Vi er godt stilt i Norge. Svært mange lokalsamfunn har en lokalavis, og vi har regionale og riksdekkende aviser som utkommer både på nett og papir. Vi har også en kommersiell allmennkringkaster som byr NRK hard konkurranse.

Nå står de kommersielle mediene overfor en av sine største utfordringer noensinne - hvordan skal de finansiere journalistikken i en digital tid? Og hvordan kan vi sikre mediemangfold?

For digitaliseringen gir oss både utfordringer og muligheter. En stor utfordring er annonsemarkedet, hvor annonsørene har fått langt flere muligheter, blant annet hos internasjonale giganter som Google og Facebook. Dette er konkurrenter som ikke selv produserer redaksjonelt innhold, og heller ikke betaler særlig mye skatt til Norge.

De tjener likevel milliarder i det norske annonsemarkedet. Antall annonsekroner som bidrar til å finansiere journalistikk synker. Samtidig er også brukerinntektene under press, selv om Norge er blant de landene som lykkes best med digital brukerbetaling.

Mediekonsumet endres svært raskt i digital retning, og mobilen er nå viktigere enn pc-skjermen.

Digitale forretningsmodeller tar tid
Det er åpenbart at mediene selv må gjøre det meste av omstillingsjobben. Mediebransjen var derfor tidlig ute med å ta i bruk de muligheter som digitaliseringen åpner opp for, men det tar tid å etablere robuste digitale forretningsmodeller. Dette er en stor utfordring for de journalistiske mediene, men også for samfunnet, som trenger journalistikk. Journalistikk koster.

Mangel på journalistikk koster enda mer. Det ser vi i samfunn hvor mediene er ufrie eller svake: korrupsjon blir ikke avslørt, maktpersoner misbruker makt uten å bli avslørt og menneskers liv og muligheter påvirkes negativt.

På kort sikt er de globale gigantene en trussel for annonseinntektene til de kommersielle mediene. I et litt bredere perspektiv er disse selskapene i ferd med å opparbeide seg en makt og posisjon som gir problemstillinger langt ut over mediepolitikken. Stikkord her er algoritmestyring og redaktøransvar.

NRK-utfordringen
En annen utfordring er NRKs stadig mer dominerende rolle som lisensfinansiert kringkaster. Mens Aftenposten før hadde nær 80 prosent av inntektene fra annonser og rundt 20 prosent fra abonnentene, er nå hovedinntekten brukerbetaling.

De lykkes med å ta betalt digitalt, men ser at lisensfinansierte NRK på sine digitale tjenester legger seg tett opp til deres produkt i form og innhold. Gratis. Det kan svekke publikums vilje til å abonnere, og bidra til det motsatte av mediemangfold.

Styrkeforholdet mellom NRK og de kommersielle mediehusene er blitt radikalt endret på få år. Mens NRKs inntekter gjennom lisensordningen øker, sliter de kommersielle mediehusene tungt i annonsemarkedet. Styrkeforholdet i antall redaksjonelle medarbeidere har også gått i favør av NRK. Mer enn en femtedel av alle norske journalister og redaktører er ansatt i NRK.

Det er viktig at NRKs virksomhet ikke bidrar til å gjøre det enda mer krevende for private, kommersielle medier. Dersom det skjer kan NRK bidra til å redusere mediemangfoldet. At NRK ble gitt et særskilt ansvar for å sikre mediemangfoldet i en stortingsmelding i vår, var derfor svært viktig.

NRK har sitt allmennkringkastingsoppdrag. Mediehusene har et oppdrag som fullverdige public-service-institusjoner. Det er nødvendig at denne balansen opprettholdes. Derfor må den samme uavhengigheten i finansiering og forutsigbarhet som skal gjelde for NRK, også avspeiles i den offentlige virkemiddelbruken rettet mot kommersielle medier. 

Mediemangfold er en demokratisk nødvendighet. Derfor må kommersielle medier ha rammer som muliggjør utvikling.

Da kan ikke globale konkurrenter ha helt andre vilkår, og bare skumme fløten. Det er en viktig demokratisk oppgave å sørge for balanse i mediemarkedet.

 (Kronikken har stått på danske altinget.dk)