Mye står på spill

(03.07.16) Milliarder av kroner som har finansiert journalistikk er borte. Det rammer nyhetsmedier hardt, men det rammer lesere og samfunnsdebatten enda hardere. Derfor haster det at Storting og regjering setter i verk tiltak for å styrke journalistikken. 

Forslagene i Mediemangfoldsutvalgets innstilling, NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet, debatteres i mediene. Det er bra. Når fellesskapets ressurser foreslås brukt er offentlig debatt basert på fakta nødvendig og riktig. Alternativet er at beslutninger tas i lukkede rom. Det kan bli konsekvensen dersom ressursene til viktig journalistikk forvitrer. Da blir det færre offentlige fakta, mindre innsyn og mindre debatt. Det har konsekvenser: Forskning om norske kommuner viser at lokale mediehus har målbar betydning for godt lokalt styre.

Det er slik forvitring av journalistikken som beskrives i NOUen: «Utvalgets største bekymring er at for mye av den samfunnsviktige journalistikken vil bli bygget ned og forsvinne i løpet av den korte tiden som nå eksisterer, før bærekraftige forretningsmodeller eventuelt viser seg å kunne finansiere den. Det er en risiko samfunnet ikke bør ta.»

Vi ser det allerede. Kommunal Rapport offentliggjorde i vår en undersøkelse som viste at mange kommuner har merket nedskjæringer og omprioriteringer i mediene de siste fire årene. Over 60 kommuner oppga at de så godt som aldri har besøk på kommunestyremøtene, og mer enn 80 sa at mediene bare er på halvparten av møtene.

Det er ikke nødvendigvis nedleggelse av mediehus som er den største trusselen. Det er den økende tendensen til at de journalistiske blindsonene blir større som bekymrer. At det blir tynnere og tynnere dekning på flere og flere områder, både geografisk og tematisk.

Når journalistikken forvitrer er det ikke et problem bare for mediebransjen. Det er et samfunnsproblem, fordi journalistikk er en sentral del av demokratiets grunnmur. Konsekvensene for samfunnet er store dersom den journalistiske dekningen skulle bli vesentlig svekket.

Medieaktørene er enige i utvalgets situasjonsbeskrivelse: Den tradisjonelle forretningsmodellen svikter. Årsaken er ikke journalistikken. Det er ikke brukerne som svikter. Det er annonseinntektene som forsvinner raskere enn man klarer å etablere nye inntektsstrømmer.

Økonomiske prognoser tilsier at de neste årene kan bli dramatiske for norske redaksjoners evne til å oppfylle samfunnsoppdraget. De siste årene har det vært små marginer, store nedskjæringer og synkende inntekter i bransjen. De eksisterende tiltakene er ikke lenger tilstrekkelige. Samfunnet løper en stor risiko hvis man mister dagens etablerte redaksjoner som leverandører av journalistikk, og i stedet gambler på at det vil vokse fram nok alternative miljøer til å ta over alle de demokratiske funksjoner som summen av norske medier i dag representerer.

Av mediehusenes omsetning i 2016 på 11,8 mrd. kr utgjorde pressestøtten 310 mill. kr og verdien av mva-fritaket rundt 1,5 mrd. kr. Mediemangfoldsutvalget foreslår er at disse to virkemidlene forsterkes med et tidsavgrenset fritak for arbeidsgiveravgift i fire år. Det har en kostnad på 500 – 600 mill. kr årlig, og er det eneste forslaget som virkelig monner. Til sammenligning mistet mediehusene én mrd. kr i annonseinntekter i 2016, og prognosene tilsier at de kommer til å miste ytterligere 1,5 mrd. kr de nærmeste årene dersom de ikke klarer å snu trenden.

Målet er selvsagt at mediehusene i størst mulig grad skal finansiere sin virksomhet selv. Vi ser en god utvikling når det gjelder digitale brukerinntekter, og 90 mediehus økte opplaget i fjor. Men det er ennå ikke snudd når det gjelder annonseinntektene, som faller kraftig. Norske mediehus står i en svært krevende situasjon. Derfor ber bransjen om ekstratiltak i en overgangsperiode mens man får på plass nye inntektsmodeller, slik at vi unngår at journalistikken bygges ned på viktige områder. For det er bortfall av viktig journalistikk som står på spill. Den har vi ikke råd til å miste. 

 

Randi S. Øgrey, adm. dir. Mediebedriftenes Landsforening

Kronikken stod i Dagens Næringsliv 3. juli 2017.