Digital fremgang, ned på papir

Den digitale transformasjonen gjenspeiles i opplag- og lesertallene for norsk dagspresse. Nettutgavene som måles vokser med 5,5 prosent og de målte mobiltitlene vokser med hele 41 prosent, men det kjøpes fortsatt over 2 mill. eksemplarer av avisenes papirutgaver. Samlet sett styrker de fleste mediehusene sin markedsposisjon. Totalt falt opplaget i 2013 med 4,4 prosent, lesertallet falt med 3,7 prosent.

69 prosent av det norske folk leser minst en papiravis en gjennomsnittlig ukedag (65 prosent hvis vi inkluderer lørdag og søndag). I snitt leser vi 1,1 aviser.  Lesertallene gjenspeiler på mange måter de utviklingstrekkene vi finner på opplagssiden. De store titlene går mindre tilbake enn før, mens de mange lokale- og regionale avisene har en sterkere tilbakegang. Lesertallene viser også vekst for nisjeavisene samlet.

Totalt sett har norske medier en daglig dekning på 87 prosent på desktop og papir.

I 2013 innførte flere lokale og regionale aviser nye betalingsmodeller for mediehusenes papir- og digitalutgaver. Det gjelder f.eks. mediehus som Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. Tallene for 2013 speiler ikke konsekvensene av disse endringene, da de ble gjennomført relativt sent på året. For en tittel har vi ferske tall som kan si noe om en slik omlegging har vært vellykket: Fædrelandsvennen kan vise til en mer stabil opplagsutvikling, særlig for abonnement, sammenlignet med tilsvarende aviser. Samtidig viser lesertallene en stabil utvikling for papirutgaven, men et noe lavere lesertall for nettstedet etter at det ble lukket.

Opplag- og lesertall
Tallene viser følgende utviklingstrekk fra 2012 til 2013:

  • Fortsatt er det slik at løssalget faller mer enn abonnementet: Løssalget går tilbake med 11,1 prosent, mens abonnementet faller med 3 prosent. Salget av såkalte e-aviser (digitale utgaver av den trykte avisen) vokser med over 90 prosent fra 2012 til 2013. Disse utgavene utgjør bare 2,4 prosent av totalopplaget.
  • De lokale dagsavisene har en samlet opplagsnedgang på 4,7 prosent, mens de superlokale fådagersavisene har nedgang på 2,1 prosent. At de lokale dagsavisene faller mer enn gjennomsnittet, er en ny trend.
  • Storbyavisene har en samlet opplagsnedgang på 4,7 prosent, mens løssalgsavisene (VG og Dagbladet) går tilbake med 11,7 prosent.
  • Nisjeavisene har en samlet opplagsvekst på 1,2 prosent. Klassekampen er eneste dagsavis som har opplagsøkning. Blant fådagersavisene er det også flere nisjeaviser som har opplagsvekst, ikke minst Aftenposten Junior som vokser kraftig fra 2012 til 2013. At Aftenposten Junior er årets opplagsvinner vil noen mene er en kuriositet i det store mediebildet. Men det viser at denne type nisjeprodukter kan ha livets rett, og at avisen må ha gjort mye riktig i sitt forsøk på å nå de helt unge leserne. Morgenbladet har en solid opplagsvekst også i fjor.
  • På listen over de 10 største titlene har det skjedd noen endringer fra 2012 til 2013: Dagens Næringsliv går forbi Dagbladet opplagsmessig og er nå landets tredje største avis. Morgenbladet er også kommet inn på listen, og er nå landets niende største avis. 
  • Lesertallene viser at Aftenposten nå er landets største papiravis også når vi ser på lesertall. Aftenposten fikk et løft i lesertallet etter at Aften ble lagt ned.

Mediehus
De store avishusene er fortsatt blant de største nettavisene i Norge, og de styrker sin markedsposisjon gjennom vekst på de digitale plattformene. Størst er VG, som samlet sett på papir, nett og mobil når 2,4 mill. mennesker.