Stoler på at mediepolitikken står støtt

Staten har bedt om en måneds utsettelse for å kunne gi EFTAs overvåkingsorgan ESA begrunnelsen for hvorfor norske aviser fortsatt bør få ha null-moms. Opprinnelig svarfrist var 18. august. Rett før helgen blandet Den Norske Fagpresses Forening (DNFF) seg i koret og bebudet en klage til ESA om fordelingen av produksjonsstøtten. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skjønner de andre aktørene. Men det som er litt trist er, at man i iveren etter å oppnå noe for seg selv, risikerer at avisene må lide, sier styreleder Olav M Mugaas i MBL (bildet).

MBLs Olav Mugaas synes det er trist hvis MUFs og DNFFs ESA-klager fører til at avisene får blø.

Statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet mener at tilsvarende ordninger i andre land vil redde det norske momsfritaket. Han uttalte for noen dager siden til Journalisten at departementet mener at Norge har gode argumenter for å kunne få beholde dagens momsordning. Han viser til at det er en ordning vi har hatt siden 1970, og  at mange EU-land dessuten har tilsvarende ordning. Han antar derfor at dette er en politikk som ligger fast i EU.

Rolig

Axelsen peker ellers på at en eventuell endring i EU-land – som igjen kan føre til større press på Norge – må komme fra Europa-kommisjonen.

Etter at Norge har svart ESA, vil også andre land ha anledning til å komme med sine vurderinger av spørsmålet rundt momsfritak. I praksis betyr det at det fort vil ta ett år før ESA kan komme med en endelig avgjørelse, mener Axelsen.

– Statssekretærens holdning er veldig klar, sier Olav Mugaas. Den viser at regjeringen mener at man skal fortsette med det vi har holdt på med hele tiden.

MBLs grunnholdning er at vi ønsker at alle kan oppnå nullmoms og vi mener også at demokratiet Norge har råd til å innrømme dem det. Vi skjønner de andre aktørene, men synes likevel, at hvis man må prioritere, så må man prioritere avisene. Det høres kanskje pompøst ut å si at det dreier seg om demokratiet og om folks mulighet til å delta i den offentlige debatt. Ikke desto mindre er det det det gjør. I tillegg kommer spørsmålet om språket. Vi vil gjerne ha et lesende folk. Det taler for nullmoms på det trykte ord totalt, sier han.

På glid

Høyre har i mange år gitt klart uttrykk for at partiet ønsker å fjerne produksjonsstøtten til aviser. Det er heller ikke noen overraskelse at både Høyres Olemic Thommessen og Frps Ulf Erik Knudsen ikke ser det som noe problem hvis nullmomsen på aviser forsvinner. De tror begge at en likebehandling av aviser og ukeblader vil tvinge seg frem. Thommessen er opptatt av språket, og tror at hensynet til norsk språk og kultur vil veie tyngre enn det hittil har gjort, mens hensynet til ytringsmangfold og demokrati vil stå svakere. Knudsen tror en moms på rundt seks prosent for både aviser og ukeblad vil komme, og han mener også at det er å leve med.

Mugaas har notert seg synspunktene, og sier bare at det ikke er nye toner fra noen av de to partiene. Men han regner med at dagens mediepolitikk står støtt innenfor regjeringspartiene.

Strengt regelverk

– Hva da med produksjonsstøttten, som DNFF har brakt inn i diskusjonen?

– Det er en finurlig diskusjon, sier Mugaas, som ikke kan se at DNFF vil kunne vinne frem med argumentet om at store mediekonsern mottar pressestøtte samtidig som de går med store overskudd. Det stemmer faktisk ikke, sier han og utsagnet blir støttet av områdeleder Tor Erik Engebretsen i Medietilsynet. Han viser til at produksjonsstøtten går til avisene som en juridisk enhet. Reglene for utdeling er klare, og der er klare utbyttebegrensninger. Det er viktig å ha klart for seg at det er selve avisen som mottar pressestøtte. Regelverket regulerer utbytte og overskudd og overføringer mellom avis og morselskap.

– Før vi tildeler støtte, går vi ut og sjekker at regelverket er fulgt for den enkelte avis, sier Engebretsen, – men vi legger oss ikke opp i hvem som eier avisene.

For å få støtte må en avis blant annet ha et opplag som ikke overstiger 6000 eksemplarer, eller være nr 2-avis og utkomme regelmessig med minst to utgaver per uke og med et opplag mellom 2000 og 80.000 eksemplarer. Det ytes ikke tilskudd for den delen av opplaget som overstiger 60.000 eksemplarer.