Kineserne frykter journalister

Beijing: Utenlandske journalister ble lovet gull og grønne skoger i forbindelse med dekningen av De olympiske leker i Beijing, i realiteten er det ganske så annerledes. Journalister opplever å bli forfulgt av kinesiske agenter, et direkte brudd på løftet om pressefrihet.

Kristoffer Rønneberg (t.h.) synes forholdene i Kina er blitt verre. Her på jobb med Erik Solheim

Foto: Monika Thowsen

Kristoffer Rønneberg er én av rundt 20 journalister fra Media Norge som er i Kina under OL. I motsetning til sine kollegaer skriver han om det som skjer utenfor sportsarenaen. Rønneberg har tidligere jobbet som stringer for Aftenposten i Kina og kjenner landet bedre enn de fleste nordmenn.

Rønneberg er ikke overrasket over problemene norske journalister møter på her og mener at det er vanskeligere å gjøre jobben sin nå enn før OL.

Åpenlys overvåkning - Det foregår en åpenlys overvåkning. Ved flere anledninger har jeg opplevd at agenter dukker opp når jeg skal foreta intervjuer, sier Rønneberg.

Reglene, som ble innført før OL, stadfester at det eneste en journalist trenger for et intervju, er kildens eller intervjuobjektets godkjennelse. Men slik er det ikke. Ved flere anledninger har Rønneberg måttet avlyse intervjuer grunnet press fra tilstedeværende agenter fra myndighetene.

Propagandaministeriet Da Rønneberg nylig skulle intervjue immigrantarbeidere, dukket en kvinnelig agent opp etter fem minutter. Deretter kom tre svarte biler og tre andre agenter til fots. De tok bilder og filmet. Rønneberg konfronterte agentene med reglene, noe agentene ikke var forberedt på. De tok en telefon og kom tilbake med beskjeden om at dette var ulovlig.

- Jeg måtte avbryte, ikke i frykt av hva som ville skje meg, men med intervjuobjektene. Jeg føler jeg kan utsette folk for stor fare hvis jeg ikke er forsiktig, sier kinakorrespondenten.

Med to seks måneders arbeidsperioder i Kina mener Rønneberg at arbeidsforholdene er blitt verre. Økende sikkerhet, flere sikkerhetsvakter og politi gjør det lettere å bli oppdaget.  

- Dette tyder på en åpenbar usikkerhet fra den kinesiske stats side, en redsel for at ubehagelige forhold skal komme frem i lyset.

Livredde Kristoffer Rønneberg har flere historier han kan fortelle om sjefer, politi og annet personell som har bedt ham om å endre innhold og stryke kommentarer.

- Man kan ha en hyggelig samtale, men i det ordet ”journalist” kommer opp, kommer det samtidig opp en vegg. Folk er livredde for å si noe galt, og redde for hva som kan skje hvis de gjør det, forteller han. 

Ved tidligere anledninger har Kina prøvd å blidgjøre vesten, mens nå går Kina sin egen vei.. Da USAs daværende president, Bill Clinton besøkte Kina i 1998 ble flere politiske aktivister løslatt fra fengsler og husarrest. Da ble det snakket om en ny vår i Kina, med demokratisering, håp, menneskerettigheter og dialog.

Nå i 2008 har det motsatte skjedd, politiske aktivister, muslimer fra Xinjiang, tibetanere og andre kinesere med meninger blitt satt i husarret, fengslet eller stuet bort.

Frustrert over utviklingen - Staten vil forhindre at de man mener ikke skal snakke med media eller komme i kontakt med utlendinger gjør det, mener Rønnerberg, som er frustrert over menneskerettighetssituasjonen i landet.

Det er tilfeller der kilder og intervjuobjekter blir banket opp etter samtaler med vestlige journalister og dette gjør selvfølgelig at mange ikke vil prate. Men det finnes kinesere som trosser de farene de står ovenfor og snakker, uttrykker misnøye og frustrasjon over situasjonen.  

- Man må hele veien tenke på hvilken risiko man utsetter kilden, intervjuobjekt eller tolken for. Et slikt system er ikke riktig. Jeg synes kineserne som folk fortjener mye bedre enn dette, avslutter Rønneberg.