Viktig å presse undertrykkende regimer

De Olympiske leker i Beijing gjorde ikke forholdene for kinesiske pressefolk bedre. Snarere tvert imot. Generaldirektør Timothy Balding i World Association of Newspapers (WAN) er ikke i tvil. I dag gjør han opp status på MBLs årskonferanse i Ålesund.

Timothy Balding mener det er liten grunn til å være optimist på vegne av pressefriheten i verden.

– Det er viktigere enn noensinne at organisasjoner som WAN holder oppe trykket på de kinesiske myndighetene. Vi fortsetter vår ”Free the press in China”-aksjon med en serie av annonser, lobbyvirksomhet, protester og en brevkampanje som skal trekke oppmerksomheten mot det faktum at Kina er det land i verden som setter flest journalister i fengsel, sier Balding til Dagens Medier.

Dialogen med kinesiske presseledere og offentlig ansatte er brutt. Balding forsikrer om at den skal gjenopptas.

– Hva er det viktigst å bruke kreftene på?

Pressefriheten lever under magre kår så mange så mange steder i verden, at WAN blir nødt til å prioritere. På en dag-til-dag-basis kommer vi til å sette søkelys på mord, arrestasjoner og forfølgelse av pressefolk. Men for større kampanjer prioriteres arbeidet mot afrikanske land, der det er spesielt viktig å bidra til å få endret og bedret forholdene mellom presse og regjeringer. Her handler det særlig om å få myket opp lovverket.

– I hvilke land i verden står det verst til?

– Det spørs hva man mener med verst. Land som Nord-Korea, Burma, Kuba, Syria, Libya, Tunisia, Eritrea, Hviterussland, Vietnam, Kina, Aserbajdsjan og Usbekistan står definitivt på en slik liste.

Men undere kan skjer. Hvem ville for eksempel ha kunnet tenke seg at det i 1989 plutselig skulle bli full pressefrihet i Ungarn, Polen og Tsjekkia? På den annen side, så lenge Mugabe lever, er det vanskelig å tenke seg at Zimbabwe gjeninnfører den pressefriheten som faktisk hersket tidligere. Forbedringer er ofte et resultatet av en kombinasjon av indre kamp og ytre press, sier Balding. - Vi kan fortsatt ikke regne med at demokratiske regjeringer virkelig klarer å gjøre jobben. Den patetiske mangelen på overbevisning og mot fra de viktigste demokratiene hva angår undertrykkelsen i Kina i forbindelse med De Olympiske Leker, gir ikke særlig grunn til optimisme, sier generaldirektøren med ettertrykk.

Hvert år deles The Golden Pen of Freedom ut. Har utdelingen noen betydning?

– Vanskelig å måle, svarer Balding. – Politiske endringer kan komme raskt, som da Berlinmuren ble revet, eller gradvis, som i de latinamerikanske statene. Endringer kommer alltid som et resultat av at enkeltmennesker og -grupper reiser seg og kjemper for menneskeretter og mot undertrykkelse, ofte kombinert med ytre press fra det internasjonale samfunn. At vi deler ut Golden Pen, og alt arbeid vi ellers gjør for å fremme pressefrihet, er også en del av denne prosessen. Anerkjennelsen gir prisvinneren mot og styrke,.Den gir også hans eller hennes kolleger oppmuntring til å fortsette kampen.

Det er også riktig å si at den internasjonale oppmerksomheten prisutdelingen fører med seg, er meget lite velkommen i undertrykkende regimer. Det kinesiske kommunistpartiet ga for eksempel beskjed om boikott av vår kongress i Sverige i år fordi vi ga vår Golden Pen til en kinesisk reporter. Jeg kan ikke tro annet enn at de har forverret sin sak på den måten. Pressefolk liker ikke å bli herset med, hverken i Kina eller andre steder. Så kanskje har vi også hjulpet til med å så noen flere frø av uenighet, som en dag vil kunne bli høstet som en rik avling, sier Timothy Balding.