Bilder og illustrasjoner

I papiravisen er virkemidlene skriftspråket, bilder, tegninger og grafikk, vinkling, prioritering og presentasjon (layout). I nettavisen er i tillegg levende bilder og lyd aktuelle virkemidler.

Foto

Gode avisbilder engasjerer følelsene og tankene våre. Bilder kan glede, overraske, ergre eller røre oss og gi oss informasjon. Et bilde skal ha informasjonsverdi. Det skal fortelle leseren noe, enten det står alene eller sammen med tekst. Redaksjonen må derfor vurdere hvilke bilder som skal tas med, på samme måte som en må vurdere om en tekst fortjener plass i avisen.

Vi kan sette et skille mellom dokumentariske bilder og illustrasjonsbilder.

fra originalen44.jpgDokumentariske bilde

Et dokumentarisk bilde blir tatt mens hendelsen finner sted. Fotografen må være til stede der det skjer, når det skjer. Bildet skal vise en sannhet, – være et øyeblikks rapport fra virkeligheten.

 

fra originalen43.jpgIllustrasjonsbilde

Illustrasjonsbildet skal utdype eller skape interesse for en tekst ved å gjengi personer, miljø eller gjenstander som kan knyttes til saken. Det kan være et arkivbilde eller et bilde som er tatt for anledningen etter at hendelsen har funnet sted.

 

Bilder og video i nettavisen

Det er vanskelig å ta gode dokumentariske bilder. Som oftest er hendelsen over når journalisten kommer til stedet. I noen situasjoner er det nesten umulig selv om du er til stede der det skjer. Det kan være vanskelig å fotografere situasjoner ute på fotballbanen fordi du ikke kommer nær nok.

I andre situasjoner er det lettere å ta dokumentariske bilder. Det kan være fra en dramaforestilling, konsert eller en annen forhåndsvarslet aktivitet der du har tid og mulighet for å planlegge hvor du skal plassere deg for å komme nær nok inn på motivet.

Generelt blir bilder som viser mennesker i aktivitet de beste avisbildene. Skal du for eksempel fotografere den største laksen som er fanget i år, så ta bilde av laksefiskeren med laksen, ikke bare laksen.

Planlegg fotografering og filming

Pressefotografering er journalistikk, dvs. at fotografen har en idé og har gjort forberedelser som kan være avgjørende for at han får tatt et godt bilde. I de fleste tilfeller har du mulighet til å forberede deg.

Med god planlegging kan du selv med enkelt utstyr ta gode bilder til avisen.

Tenk gjennom:

  • Hvorfor vil du ta bilder?
  • Hva du vil ha bilde av? (Hva skal skje?)
  • Hvem du vil ha bilde av? (Hvem er sentrale aktører?)
  • Hvor vil du ta bilde? (Hvor skjer det? Hvor skal du plassere deg?)
  • Når må du være der? (Når foregår det noe?)

Når du har forberedt deg ut fra disse vurderingene, vet du hva du vil, har skaffet deg best mulig posisjon og kan innstille kameraet slik at du i det rett øyeblikk er klar som en jeger med fingeren på avtrekkeren.

Praktiske tips til fotograferingen

  • Ha kameraet klart.

Noen ganger skjer det morsomme eller dramatiske hendelser når du minst venter det. Som fotograf for avisen bør du alltid være klar for dette. Ha kamera med deg hvor du går, og vær klar til å «skyte». Er du heldig kan du få tatt et bilde som har informasjonsverdi, og kanskje markedsverdi, langt utover skoleavisens nedslagsfelt.

  • Gå nært.

Det er ikke om å gjøre å få med «mest mulig» på bildet. Skal du ha et bilde av Kari, så trenger du ikke å ha med trær og mye himmel. Det er en god regel å gå nær innpå objektet som du har i fokus.

  • Ta mange bilder.

Sørg for å ha et romslig minnekort i kamera. Da kan du nærmest ta så mange bilder du vil, og du har stor valgmulighet etterpå når du skal finne det beste bildet. Fotograferer du mye, får du også mer erfaring. Når du har slettet noen hundre dårlige bilder, blir du mer bevisst på hva du er ute etter. Du blir flinkere til å «redigere i søkeren». Likevel er det viktig å ta mange bilder. Ofte er det små detaljer som skiller et spesielt godt bilde fra et ordinært og kjedelig. Disse avgjørende forskjellene oppdager du kanskje ikke før du studerer bildene i etterkant.

  • Få folk til å medvirke.

Når journalisten skal gjøre et intervju, er det viktig å få intervjuobjektet til å medvirke og åpne seg. Det samme kan gjelde for fotografen. Ikke vær redd for å be folk medvirke slik at du får bildene slik du ønsker. Ta regi på en høflig og bestemt måte. Fotoobjektene vet at du er «på jobb» og aksepterer å bli dirigert litt.