Du kan presentere stoffet i de samme sjangrene: notis, nyhetsartikkel, reportasje, portrett osv. På samme tid gir nettet andre muligheter. Du har flere formater til rådighet; levende film, animasjoner, lydopptak og intern og ekstern viderelenking.

Flermedial presentasjon

Flermedial presentasjon er en kjempemulighet som gjør at du f.eks. kan legge ut autentisk stoff fra hendelser og begivenheter. Det kan gi nye innfallsvinkler og skape større variasjon i måten å fortelle historien din på. Du er ikke lenger bare skrivende journalist, men kan også være tilrettelegger, videoredigerer, tv-journalist, radiojournalist og animatør.

Fange leserens oppmerksomhet

Det ikke en fasit på hvordan folk leser på nettet. Det er gjort undersøkelser som til dels strider mot hverandre. Eyetrack-undersøkelser (sporer øyets bevegelser på en skjerm) fra Poynter Institute i Florida konkluderer med dette:

• Leserne ser først på tekster og bare i liten grad på bilder og illustrasjoner
• De foretrekker enkle, klare titler
• De leser ingresser
• De ruller gjerne nedover siden
• De legger merke til bannerannonser når de har et klart budskap

En registrerte også at når leserens oppmerksomhet var vakt, leste en gjerne lange tekstblokker. Andre undersøkelser konkluderer med at folk ikke leser intensivt, men skummer tekstene.

Hvordan skal vi så presentere stoffet på nettet? Kort og enkelt eller omfattende og fyldig? Svaret er antakelig «både og».

Teksten i hovedartikkelen bør deles i korte avsnitt, gjerne med mellomtitler.

Enkel inngang, utvidet informasjon

God plass og hyperkoblinger gir nettavisen utvidet mulighet for informasjon.

En god, enkel og tydelig tekstinngang på førstesiden kan vekke leserens interesse og få ham til å lese åpningsartikkelen.

Videre kan du lenke internt til egne underliggende artikler der du presenterer tilhørende stoff. I tillegg kan du lenke til andre nettsteder som har mer om saken, beslektede artikler, kart, faktainformasjon osv. Du kan legge ut liste over de lenker du har brukt i din innsamling av stoff slik at leseren har anledning til å gå dine kilder etter i sømmene. Du har i praksis fått mottakeren interessert i saken, gitt ham inngangsinformasjon og gitt ham en rikholdig meny der han kan skreddersy hva han vil lese og hvor han kan søke informasjon videre.

Forsiktighet med eksterne lenker

Vær forsiktig og vurder nøye hvilke andre nettsteder du lenker til fra skoleavisen.

• Lenken kan være falsk. Den er ikke det den gir seg ut for å være
• Siden du lenker til, kan endres eller fjernes uten at du vet om det

Vurder også nøye om du trenger å lenke til eksterne nettsider. Husk at da forlater leseren nettsiden din, og det er ikke sikkert han finner så fort tilbake.

Det handler om journalistikk

Du får altså en ekstra utfordring i å vurdere hvilke muligheter du vil ta i bruk. Du må vurdere hvor mye av animasjoner, film- og lydmateriale det har til hensikt å legge ut. Hvor relevant er det for saken? Er det viktig nok? Er kvaliteten, også mht. kildekritikk, god nok? Det er viktig å huske på redaktøransvaret og at nettavisen er et journalistisk produkt. Alt som legges ut, må vurderes ut fra journalistisk mål.

Dersom skoleavisen har ekstern lenke til en side som uten at en er klar over det, plutselig inneholder rasistisk materiale, kan dette gå inn under skoleavisens redaktøransvar. Her er rettspraksisen ikke klar. Derfor må en være forsiktig.