Saksintervju

Journalisten snakker med en person som er involvert i saken for å få aktuelle opplysninger. Intervjuobjektet er en av flere kilder.

Portrettintervju

Journalistens oppgave er å presentere et bredt sammensatt bilde av den personen som blir intervjuet. Hun må få personen gjennom sine svar og replikker til å gi av seg selv.

Forbered deg godt

Målet med et intervju er å få intervjuobjektet til å åpne seg og fortelle. Derfor må situasjonen oppleves best mulig for ham eller henne. Dette kan du påvirke ved å:

• Opptre høflig
• Gjøre forhåndsavtale dersom det er mulig, der du forteller hvem du er, hva du vil snakke om og hva du skal bruke opplysningene til
• Vise at du er godt forberedt ved at du har satt deg godt inn i saken
• Forberede spørsmål, tema som du vil snakke om

”Det finnes ikke dumme spørsmål”

Spør om igjen dersom det er noe du ikke forstår. Det finnes ikke dumme spørsmål! Det eneste som er dumt, er å sitte igjen med uklare svar.

Del på oppgavene

Er du journalist i skole- eller klasseavisen, har du ikke all verdens erfaring med å intervjue. Det kan være mye på en gang å føre ordet, notere, og følge med i samtalen samtidig. Da kan det være lurt å være flere om jobben.

Dersom dere er tre personer, kan én føre ordet, én notere og én kan være den som lytter og kan komme med supplerende spørsmål. Det er også helt greit å be intervjuobjektet vente litt mens du får på plass de siste notatene. Fortell gjerne at du er opptatt av å få det hele så korrekt som mulig.

Notere eller bruke opptaker, eller begge deler?

Det er svært lurt å trene på å ta notater før du går i gang med ditt første intervju. Det har enhver erfaren journalist gjort i sin tid.

Når du noterer under selve intervjuet, noterer du det du synes er det vesentligste. Du rekker ikke notere hvert ord, og det har heller ingen hensikt. Du er altså allerede i gang med å redigere og velge. Dette sparer deg for tid senere.

Å kun bruke lydopptaker sikrer deg at du får alt intervjuobjektet har sagt med deg «hjem» og du kan konsentrere deg om samtalen. Da må du lytte på hele samtalen på nytt etterpå for å notere ned det du synes er vesentlig å ta med.

Det greieste er kanskje å kombinere. Både notere og bruke opptaker. Da har du muligheten til å bruke opptaket til å sjekke momenter som du ikke helt husker, og du kan eventuelt sitere ordrett.

Hva du velger å gjøre må vurderes fra gang til gang. Ikke alle intervjuobjekter liker at det blir gjort opptak. Da kan opptakeren være et hinder for god og åpen samtale.

Snakk med flere!

En kilde har ikke hele sannheten. Det er alltid minst to sider ved en sak. Snakk med flere. De ulike synene må komme frem i artikkelen. Journalisten skal ikke være talerør for et bestemt syn!

Å skrive ut et intervju

I noen tilfeller er det greit å skrive ut intervjuet i spørsmål-/svar-form. Det er nå det er vesentlig at leseren får vite nøyaktig hvordan spørsmålet ble stilt og hvordan det ble svart. Da kan leseren selv tolke hva som eventuelt ligger mellom linjene.

I de fleste tilfeller er det bedre å skrive resultatet av intervjuet ut i fortellende form. Du kan trene på dette ved å fortelle muntlig til en annen hva du har fått vite, eller hva du har opplevd i løpet av intervjuet. Da vil du oftest naturlig velge en variert fremstilling og frigjøre deg fra spørsmål-/svar-fremstillingen. Slik kan du «kladde» intervjuet i muntlig form.