Innhold

Medier vil skape debatt

Mediene ønsker å bidra til en levende, offentlig debatt. Dette gjør de ved å sette dagsorden, vinkle og problematisere. For å kunne stille de gode spørsmålene, og deretter kanskje gjøre noe med det, må du sette deg grundig inn i saken. Denne modellen kan være til hjelp:

Fakta:

DAGSORDENFUNKSJON

Massemedia har ikke nødvendigvis kraft til å påvirke hva publikum tenker og mener, men derimot hva de tenker og mener noe om. Dette skjer ved at mediene bestemmer hva som kommer på dagsordenen.

1. BESKRIVE
  • Hva handler saken om? Noter kun fakta! 
  • Hva hendte? Hvem er involvert i saken? 
  • Hvor ligger de stedene som nevnes i saken? 
  • Når skjedde det? 
  • Hva er det viktigste og mest interessante for deg i saken?
2. GRANSKE
  • Kan du finne mer informasjon om saken i avisen? I andre aviser? I andre medier? På nettet? 
  • Hva er årsakene til hendelsen? Er dette et kjent eller et nytt problem? 
  • Hvilke synspunkter framfører de ulike partene i saken? Hvor stor plass har saken fått i avisen? Hvordan er saken vinklet?
3. VURDERE
  • Kan alt som står i artikkelen være sant? Er det mulig å kontrollere opplysningene? Hvordan vet vi at den er balansert? Har journalisten vært objektiv? Har alle parter i saken kommet til orde? 
  • Hva er din mening om saken? Hvem av partene er du enig med? 
  • Hvilke konsekvenser mener du saken vil få på kort sikt? På lang sikt? 
  • Hvorfor er artikkelen publisert akkurat nå?
4. HANDLE
  • Er det mulig å gå aktivt ut med dine egne meninger i denne saken? 
  • Har journalisten en e-postadresse i byline? – Er det et nettforum? 
  • Andre fora? (et forum – flere fora). 
  • Eventuelt sammen med noen? Hvem vil du i så fall forsøke å påvirke?
  • Hvordan vil du gjøre dette?
ARTIKKEL

Artikkel er en samlebetegnelse. Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis og uttrykker avisens offisielle syn i saken.

DEBATT

En debatt er en måte for utveksling av argumenter. En debatt kan være i en uformell setting eller i formell setting med en dirigent eller møteleder, og med regler for hvordan debatten skal foregå.

SOSIALE MEDIER OG OFFENTLIGE YTRINGER

Internett har gjort at vi alle kan være «redaktører» i dag. Vi kan kommentere nyheter og artikler, vi kan lage våre egne publikasjonskanaler ved å lage egne hjemmesider eller skrive blogg.

Vi kan fortelle fakta eller fleip og vi kan komme med våre meninger – på godt og vondt.

Når du ytrer deg på nettet kan du bli holdt strafferettslig ansvarlig. Straffelovens §7 sier at en handling er offentlig når den er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.

Endingen i Straffeloven gir ikke begrensninger på ytringsfriheten, den gjelder som tidligere. Lovlige ytringer kan man fremføre både privat eller offentlig, men ulovlige ytringer (feks trusler) er nå også straffbare selv om de skjer på internett.

Dette betyr at du kan bli holdt strafferettslig ansvarlig for dine ytringer i kommentarfelt til artikler i nettaviser, dine blogginnlegg, dine statusoppdateringer på Facebook, dine Twitter-meldinger og dine bilder på Instagram.

YouTube, Twitter, Facebook, Snap og Instagram gjør seg gjeldende i nyhetsformidlingen hos flere av de etablerte mediene. Via Facebook kan journalister finne informasjon og kilder. Men sosiale medier brukes stadig hyppigere av mediene for å distribuere saker og informasjon til sine lesere.

TWITTER

Twitter er et amerikansk nettsamfunn og mikrobloggingstjeneste som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer (på engelsk kalt tweets). I vårt demokrati kan vi følge politikerne som twitrer. Du kan se hva statsminister Erna Solberg twitrer, og du kan for eksempel sende dine kommentarer direkte til henne.