Podcast: Mediepolitikk i Norge og Sverige

Publisert

Kjersti Løken Stavrum, CEO i Stiftelsen Tinius, Randi Øgrey, adm.dir i Mediebedriftenes Landsforening, og Jeanette Gustafsdotter, vd for Tidningsutgivarna. Foto: Hansine Korslien.

Hva er den største forskjellen mellom den norske og den svenske mediebransjen? Tenker vi forskjellig om allmennkringkasterenes påvirkning på mediemangfoldet? Og hvorfor får svenske journalister så mye hat og trusler rettet mot seg? Kjersti Løken Stavrum, CEO i Stiftelsen Tinius, snakker med Randi Øgrey, adm.dir i Mediebedriftenes Landsforening, og Jeanette Gustafsdotter, vd for Tidningsutgivarna, om hva som skiller mediepolitikken i nabolandene og hvordan svensk og norsk journalistikk skal bli best i verden.

Lytt til den nye episoden fra Tinius Talks her.

En av forskjellene som blir diskutert i episoden er graden av hat og hets mot journalister. Kjersti Løken Stavrum spør de to gjestene om de selv har mottatt trusler.

– Veldig lite, svarer Randi Øgrey.

– Veldig mye, svarer Jeanette Gustavsdotter og utdyper:

– Under valget hadde vi en riksdagsleder som poserte med våpen på et bilde. Han ville tøyse med Dagens Nyheter, og poserte med våpen og spurte om de ikke ville få hjerteinfarkt på Dagens Nyheter. Og når vi i TU da gikk ut og sa at dette virkelig ikke er ok, fikk jeg så mye hat rettet mot meg personlig at Twitter hørte av seg for å spørre om jeg trengte hjelp. Så da ser man jo hvordan debattklimaet er, sier hun.

– Men selvom jeg utsettes for veldig mye hat, så synes jeg det likevel er bedre i dag. De som hører fra deg vil ha en dialog på en annen måte enn tidligere, og politikerne lytter til de på en helt annen måte enn før, forklarer hun.

Øgrey mener det er vanskelig å svare på hvorfor hat mot journalister slår ut forskjellig i Norge og Sverige, men at det kanskje handler om kultur.

– Det som jeg synes er bra, og som mange mediehus i Norge er blitt gode til, er å begrunne hvorfor man gjør ting og er tydelig på «derfor publiserer vi dette». Jeg tror det kan skape hat og frustrasjon når man gang på gang ikke kjenner seg igjen i historiene vi formidler, sier hun.