7. Bruk av ansattes arbeid utført før konflikt

7.1 Generelt

Det følger av arbeidsavtalen at arbeidsgiveren generelt sett har adgang til å utnytte resultatene av arbeidsinnsatsen til sine ansatte. En normal tolkning av arbeidsavtalen er at produktet av en ansatts normale arbeidsinnsats tilfaller arbeidsgiveren. Dette gjelder også selv om en ansatt slutter. I forbindelse med en konflikt sies arbeidsforholdet opp og rettsvirkningene av en slik plassoppsigelse er, når konflikten inntrer, omtrent som ved ordinær oppsigelse.

Etter at en konflikt har startet, kan arbeidsgiveren derfor fritt benytte produkter produsert før en streik inntreffer.    

Det har, spesielt i forhold til journalisters produksjon i tjenesten før en konflikt har inntrådt, vært reist spørsmål om arbeidsgiverens adgang til å benytte seg av denne produksjonen etter at konflikten har inntrådt. Nedenfor behandles derfor en del slike spørsmål.

Det tilføyes i denne sammenheng at journalister som følge av nedenstående, kommer i samme stilling som det svært mange andre arbeidstakergrupper opplever, nemlig at det tar noe tid før en konflikt får full effekt.

7.2 Stoff produsert før konflikt har inntrådt

Stoff produsert før konflikt har inntrådt, kan benyttes.

Arbeidsgiver har betalt på vanlig måte for det arbeidet og det eventuelle åndsverk journalisten har utført og overtar dette i kraft av arbeidsavtalen, lovens og tariffavtalenes opphavsrettsbestemmelser. F.eks. JA § 42 pkt. 1.1. Arbeidsgiver kan da sette stoffet på trykk. Det er sjefsredaktør/ansvarlig redaktør som avgjør om stoffet skal brukes.

Det anbefales at sjefsredaktør/ansvarlig redaktør som benytter stoff produsert av medarbeidere i konflikt, inntar en merknad på passende sted i det redaksjonelle produkt (avisen, bladet, filmen eller lignende) om at produktet inneholder redaksjonelt stoff som er produsert før konflikten startet, dersom "byline" benyttes slik åndsverkloven og JA fastsetter.

7.2.2 Levert stoff

Stoff som journalisten har levert fra seg, vil det utvilsomt være adgang til å benytte også etter at en konflikt er inntrådt.

Normalt vil stoffet være å anse som levert, når det er sendt til desken/mappe/server der det er forutsatt at andre kan hente stoffet for videre bearbeiding. I den enkelte bedrift vil det neppe være tvil om når en journalist har levert fra seg sitt stoff.

Med stoff menes her bl.a. tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, film og lyd.

Det har vært hevdet at så vel åndsverklovens bestemmelse om ideelle rettigheter i § 3 og den tilsvarende bestemmelse i Journalistavtalens (JA) § 42, er til hinder for å bruke stoff under en konflikt som er produsert før konflikten startet. Det er også vært hevdet at en streik utgjør en bristende forutsetning for bruk av stoff produsert før streiken startet. Ingen av disse innvendinger er holdbare rettslig sett.

Det anbefales likevel at sjefsredaktør/ansvarlig redaktør som benytter stoff produsert av medarbeidere i konflikt, inntar en merknad på passende sted i det redaksjonelle produkt (avisen, bladet, filmen eller lignende) om at produktet inneholder redaksjonelt stoff som er produsert før konflikten startet, dersom "byline" benyttes slik åndsverkloven og JA fastsetter.

7.2.3 Uferdig stoff

Arbeidsgiver har generelt sett i kraft av ansettelsesavtalen retten til å utnytte resultatet av arbeidsinnsatsen til en ansatt. Dette gjelder også om arbeidsresultatet har opphavsrettslig vern dersom verket er skapt som er ledd i arbeidstakerens normale arbeidsoppgaver. Siden det å produsere stoff er journalistenes normale arbeid, overtar arbeidsgiver retten til å utnytte stoffet. Etter opphavsrettsbestemmelsen i Journalistavtalen overtar utgiveren (mediebedriften) det stoff journalistene produserer i tjenesten. Det er ingen begrensning til ferdigprodusert stoff. Det normale i en mediebedrift er oftest at andre redaksjonelle medarbeidere (for eksempel på desken) bearbeider stoffet videre før det publiseres. Dersom uferdig stoff kan hentes fra tilgjengelige mapper, kan det videre behandles av andre redaksjonelle medarbeidere som ikke er i konflikt, og så publiseres på vanlig måte. Dette vil tilsvare det som skjer dersom en medarbeider ellers slutter.

Følgelig kan arbeidsgiver ved sjefredaktør/ansvarlig redaktør benytte stoff som var uferdig når konflikten inntraff, også etter at konflikten er et faktum, eventuelt etter at det er viderebehandlet av andre.

7.2.4 Arkivstoff og lagret stoff

Likeledes har bedriften anledning til å bruke arkivstoff og stoff lagret på annen måte, for eksempel elektronisk, som er skrevet av journalister som er i konflikt. Det samme gjelder artikler som ligger tilgjengelig på internett. Dette gjelder også tidligere upublisert stoff.

Begrunnelsen er som ovenfor, at slikt stoff er laget mens journalisten var ansatt og at bedriften har betalt for bruken av det og gjennom ansettelsesavtalen har overtatt verdien av arbeidet. Det at journalisten har fratrådt som følge av konflikt endrer ikke dette.

7.3 Byråstoff

Bruk av stoff fra nyhetsbyråer under en konflikt reiser visse spesielle spørsmål. Normalt vil det foreligge en forretningsmessig avtale mellom nyhetsbyrået og andre medier om levering av redaksjonelt stoff før en konflikt er et faktum. I slike tilfeller må den mediebedrift som er kunde/mottaker av stoff fra et byrå, kunne fortsette å anvende byråstoffet i sin bedrift. Dette vil gjelde enten byråstoffet er mottatt før utbruddet av en konflikt eller senere, under forutsetning at byrået der mediebedriften er kunde, fortsatt er i stand til å levere stoff. Ofte vil jo byrået også være omfattet av samme konflikt. Bruk av byråstoff fra samme leverandør og i samme omfang som før en konflikt bryter ut, er det vanskelig å se at reiser spesielle spørsmål. Det som ofte skjer er imidlertid at bruken av byråstoff øker i omfang når en mediebedrift er i konflikt med sine redaksjonelle medarbeidere. Økt bruk av byråstoff i en konfliktsituasjon kan neppe oppfattes som streikebryteri når stoffet som brukes er levert av et byrå der bedriften var kunde på forhånd, selv om det vil redusere effekten av en streik. Det vises for øvrig til pkt. 7.2 og 7.3 ovenfor. Det er opp til sjefredaktør/ansvarlig redaktør å ta stilling til omfanget av bruken av byråstoff.

Derimot kan saken stille seg annerledes dersom en streikerammet bedrift søker å kompensere for redusert egenprodusert stoffmengde ved å inngå en ny avtale om levering av stoff fra et byrå etter at konflikten er et faktum. Dersom en ikke streikerammet mediebedrift flytter fra et streikerammet byrå til et annet ikke streikerammet byrå, vil det være adgang til det under en konflikt jf. Rt. 2001 s. 501. Dersom mediebedriften selv er streikerammet, er det er mulig at det likevel er mer naturlig å sammenlikne stoffleveranser fra det nye byrået med en bedrift som overtar et oppdrag: "for å hjelpe en streikerammet bedrift eller opptrer i dennes interesse på annen måte" jf. samme dom. I så fall vil de ikke være i tråd med gjeldende rett å påta seg et slikt oppdrag.

I den grad det benyttes byråstoff fra et streikende byrå og opphavsmannen i tråd med god skikk skal navngis, anbefales at det inntas en merknad på passende sted i det redaksjonelle produkt om at produktet kan innholdet stoff produsert av journalister som er i konflikt, men at det er skrevet før konflikten.

7.4 Stoffutveksling

I forbindelse med spørsmål knyttet til stoffutveksling er det naturlig å ta utgangspunkt i Journalistavtalen for aviser (JA) § 42 pkt. 3.1. Bestemmelsen gir utgiver eneretten til å videreselge nytt stoff innenfor presse- og etermedier til tredjemann/utgiver, samt tilsvarende enerett til videresalg/-formidling av medarbeidernes beskyttede lagrede stoff til annen utgiver eller offentligheten. Selv om Journalistavtalen ikke gjelder etter at en konflikt er inntrådt og arbeidsavtalen er å anse som avsluttet, har utgiver ervervet denne eneretten til alt stoff produsert før konflikten inntrådte. Utgiver mister ikke denne retten som følge av at en konflikt inntrer. I så fall vil konflikten måtte gis tilbakevirkende kraft noe som klart vil være i strid med konfliktens øvrige virkninger som bare virker fremover i tid og liknende rettsregler i andre avtalerettslige forhold. Dette er for øvrig de samme synspunkter som ligger til grunn for standpunktene inntatt i forbindelse med produsert stoff i pkt. 7.2.1 og 7.2.2 ovenfor.

Mange av de etterfølgende bestemmelsene i JA § 42 pkt. 3 forutsetter at videreutnyttelse i utgiveres egen eller i andres regi at opphavsmannen skal ha vederlag for slik utnyttelse av stoffet. I § 42 pkt. 3.9 har avtalen en egen bestemmelse om stoffutveksling, stofflevering og stoffsalg som i all hovedsak dreier seg om diverse bestemmelser om vederlaget, ikke om retten til stoffutveksling mv. Altså må sjefsredaktør/ansvarlig redaktør i utgangspunktet både kunne bestemme og fortsette med stoffutveksling som faller inn under allerede inngåtte avtaler og å inngå nye avtaler om stoffutveksling (dersom han/hun har fullmakt til å inngå nye stoffutvekslingsavtaler fra utgiver).

Det kan reises spørsmål om medarbeidernes krav på vederlag kan føre til innskrenkninger i sjefsredaktør/ansvarlig redaktørs adgang til å fortsette/begynne med stoffutveksling. I de tilfeller der stoffutvekslingen faller inn under inngåtte avtaler og der JA har bestemmelser om fastsettelsen av vederlaget, vil det normalt foreligge et godt grunnlag for å fastsette vederlaget gjennom de avtaler som har vært gjeldende på bedriften inntil konflikten brøt ut. I disse tilfellene vil de journalister som har sagt opp sin stilling for å gå ut i streik, ikke stå i noen annen stilling enn andre journalister som har sagt opp sin stilling og har sluttet i bedriften. Det synes her ikke å være grunnlag for at vederlagspørsmålet skal innskrenke sjefsredaktørens/ansvarlig redaktørs rett til å fortsette stoffutveksling i tråd med allerede inngåtte avtaler.

Det er imidlertid grunn til å stille seg skeptisk dersom utgiver vil gjennomføre nye stoffutvekslingsavtaler der det ikke finnes bestemmelser i JA som vederlagspørsmålet kan bygges på, og der det heller ikke før konflikten har foreligget lokale avtaler om vederlag som dekker den aktuelle videreutnyttelsen av stoffet.

Det springende punkt som eventuelt vil få de streikende til å reagere, vil nok tross alt være en markant økning av andelen utvekslet stoff i det redaksjonelle stoffet. Har en mediebedrift på forhånd en god og omfattende stoffutvekslingsavtale, vil bedriften ved hjelp av utvekslet stoff kunne få et godt redaksjonelt produkt under en konflikt ut fra disse forutsetninger. Dette må rettslig sett være tillatt. Dersom den ene part i en konflikt, vil hindre en slik effekt av eksisterende stoffutvekslingsavtaler, vil det adekvate middel være å sørge for å ta de bedrifter som er omfattet av avtalen ut i konflikt. Dette vil likevel ikke helt kunne stoppe stoffutvekslingen, da redaktører og andre redaksjonelle medarbeidere som ikke er omfattet av konflikten, fortsatt vil lage stoff som kan utveksles.

På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, vil det mest aktuelle området å øke stoffutvekslingen på være enkeltsalg og i denne sammenheng ikke minst enkeltkjøp av stoff. Selv om det etter noen dager vil være redaktører og andre som ikke er omfattet av konflikten og som fortsatt produserer stoff, antas effekten av en slik økning i enkeltkjøp og enkeltsalg av stoff å bli begrenset. At sjefsredaktør/ansvarlig redaktør i utgangspunktet kan beslutte å kjøpe og å selge stoff i større utstrekning enn tidligere er ikke tvilsomt. Hvordan en slik endring i praksis skal vurderes i forhold til en konflikt er nok mer tvilsomt. Da jeg antar at dette er lite aktuelt går jeg ikke nærmere inn på dette her.

Også i forbindelse med bruk av utvekslet stoff anbefales det at det inntas en merknad om at det redaksjonelle produkt inneholder stoff som kan være skrevet av journalister i streik når det benyttes "byline".

7.5 Avtaler inngått av medarbeidere som er i konflikt på det tidspunkt avtalen skal oppfylles

Avtaler om intervjuer, deltakelse på pressekonferanser og lignende inngått av en journalist før en konflikt starter, er normalt inngått på vegne av bedriften og kan etter at vedkommende er gått ut i konflikt, utføres av andre redaksjonelle medarbeidere som ikke er i konflikt. Også slik disposisjon tilligger det sjefredaktør/ansvarlig redaktør å ta stilling til.

Tilsvarende gjelder for besøk hos en annonsør som en annonsekonsulent som senere er gått ut i konflikt, har avtalt. Slike besøk kan utføres av andre markedsmedarbeidere i tilsvarende funksjoner eller deres overordnede som ikke er i konflikt. Markedsdirektør eller den som har øverste ledelse av den avdeling det gjelder, tar stilling til om slik disposisjon skal gjennomføres.