Mens tallet på papiraviser har vært stabilt, har tendensen til å redusere frekvensen fortsatt i 2018. Innføringen av betalte nettnyheter og kombinerte abonnementsmodeller har fortsatt, og nå er det ikke mange aviser som gjenstår. Utviklingen av rene nettaviser med brukerbetaling er fremdeles kommet kort.
Dette fremgår av den nylig publiserte rapporten "Papiraviser og betalte nettaviser 2018. Statistikk og kommentarer" av medieforsker Sigurd Høst. I rapporten fremheves at de økonomiske utsiktene er usikre, og at det er behov for støtte til det journalistiske arbeidet og til trykking og distribusjon.
Kortfattet oppsummering av rapporten:
I de aller fleste tilfellene er sløyfing av papirutgaver kombinert med økt satsing på nettnyheter. Avisene publiserer flere saker på nett, og de har innført betalingsordninger. De som har gått ned til en eller to utgaver per uke, har også lagt vekt på at papirutgavene skal være fyldigere enn før og gi en bedre leseropplevelse.
Innføringen av betalte nettnyheter har gått fort. 184 aviser med betalingsordninger betyr at det bare noen få aviser igjen der man kan kjøpe et rent papirabonnement. Ved utgangen av 2018 gjaldt det 32 av 221 abonnementsaviser, altså 14 prosent. Innføringen av fremtidsrettede digitale løsninger, dvs. betalingsordninger for nettsidene og nye abonnementsmodeller, har kommet svært langt. Nå er det bare noen av de minste lokalavisene som gjenstår. På dette området har Norge vært verdensledende i flere år.
Hvis vi ser mer enn et par år fremover, er det likevel grunn til å være bekymret. Det skyldes den langsiktige utviklingen for papiravisene. Til tross for alt snakk om den digitale transformasjonen, og til tross for den vellykkede utviklingen av digitale løsninger, så har ingen avisbedrifter valgt å gi avkall på papiret.
De inntektene fra papirutgavene som avisbedriftene er helt avhengige av, har sunket mye de siste årene. I henhold til Medietilsynets økonomirapport for 2017, gikk de fra 12,7 milliarder kroner i 2013 til 9,0 milliarder i 2017, dvs. ned 3,7 milliarder. De digitale inntektene økte i den samme perioden, men bare fra 1,5 til 2,5 milliarder.
Det man håper på, er en utvikling der avisene klarer å skaffe seg mye større digitale inntekter enn de har i dag, og at inntektene er så store at de kan betale for en fullgod journalistisk innsats. Dette bør skje raskt, helst før inntektene fra papirutgaven har sunket under nivået for lønnsomhet.
Siden papiravisene fremdeles skaffer mesteparten av inntektene, må man gjøre det som er mulig for at de ikke forsvinner. Det kan skje gjennom støtte til det journalistiske arbeidet, men også ved støtte til trykking eller distribusjon.