Mediebedriftenes Landsforening

Innhold

Høyesteretts første metoo-dom definerer grensen for seksuell trakassering

MBLs advokater Therese Korsmo Mjaaland og Else-Margrethe Husby er tilgjengelig for spørsmål om dommen. Merk også deres råd nederst i saken.

Den 22. desember 2020 avsa Høyesterett en dom som omhandler seksuell trakassering på en arbeidsplass: HR-2020-2476-A. Dommen gir anvisning på hvor den nedre grensen går for hva som anses å utgjøre seksuell trakassering etter loven.

Saken handler om en kvinnelig mekaniker på en mannsdominert arbeidsplass som anførte at hun ved flere anledninger hadde blitt seksuelt trakassert av to kunder som frekventerte verkstedet ofte. Den ansatte opplevde flere episoder som ubehagelige. Den ene kunden (kunde C) hadde ved en anledning lagt hendene på ryggen hennes, under genseren. Den ansatte mekanikeren hadde gitt uttrykk for at hun mislikte denne oppmerksomheten. Ved en annen anledning hadde den samme kunden latt som at han skulle ta henne i skrittet i det han passerte henne. 

Den andre kunden (kunde B) hadde gjentatte ganger kilt den ansatte i midjen, til tross for at hun flere ganger hadde bedt ham om å la være. Han hadde også spurt etter henne flere ganger når han var der, uten at han egentlig trengte å snakke med henne om arbeidet. I tillegg hadde han ved en anledning klapset henne på rumpen da de møttes i en butikk. 

Dommen angir den nedre grensen for hva som anses å være seksuell trakassering etter den tidligere likestillingsloven § 8. Den gamle trakasseringsbestemmelsen er videreført i den nye likestillings- og diskrimineringsloven § 13, og dommen er derfor svært relevant for dagens rettstilstand. 

Høyesterett gjør først rede for de tre vilkårene som må være oppfylt for at en handling anses som seksuell trakassering: 

For det første må handlingen innebære seksuell oppmerksomhet. I dette ligger det at handlingen må være seksuelt betont. Det kreves likevel ikke at handlingen er motivert av et seksuelt begjær. For å avgjøre om en handling er seksuelt betont må man ta utgangspunkt i objektive omstendigheter rundt handlingen. 

For det andre må handlingen være uønsket av den som handlingen rettes mot.  Utgangspunktet er at dette er et subjektivt vilkår. Hva som anses som uønsket, vil kunne variere fra person til person. Det er også i utgangspunktet et krav om at den som begår handlingen, må bli gjort oppmerksom på at handlingen er uønsket. Dersom oppmerksomheten er tilstrekkelig alvorlig, kreves det derimot ikke at man sier ifra. Da er det tilstrekkelig at den som utøver handlingen burde forstå at handlingen er uønsket. 

For det tredje kreves det at oppførselen er plagsom for den som blir utsatt for handlingen. Dette vilkåret sier noe om terskelen for hvilke handlinger som anses som seksuell trakassering. For å angi terskelen for hva som kan anses som plagsom oppførsel tar Høyesterett utgangspunkt i uttalelser fra forarbeidene som tar utgangspunkt i en alminnelig fornuftig kvinnes opplevelse av seksuell trakassering (den såkalte "kvinnenormen") og legger til grunn at kvinner ofte vil ha en lavere terskel for å finne slik oppmerksomhet plagsom. For å unngå forskjellsbehandling skal kvinnenormen også anvendes når menn er gjenstand for seksuell trakassering. Høyesterett bemerker at det er noe uklart hva som ligger i denne normen, men at de tolker uttalelsen dithen at formålet er å verne de som trenger vern etter loven og at kvinner oftere utsettes for seksuell trakassering enn menn. 

Hånd på rygg-episoden ble i seg selv ikke vurdert å være spesielt seksualisert, men likevel ansett av retten for å være seksuelt betont. I denne vurderingen ble det blant annet lagt vekt på at nedre del av ryggen er en ganske intim del av kroppen og at hånden ble lagt på bar hud. Retten bemerket også at det var uten betydning om kunden mente det som en spøk. 

Høyesterett tar likevel ikke stilling til om hånd på rygg-handlingen alene utgjør seksuell trakassering, men indikerer at handlingen antagelig ikke oppfyller lovens vilkår. Imidlertid når denne sees i sammenheng med den senere hendelsen, hvor kunden later som at han skal ta mekanikeren i skrittet, oppfyller likevel hendelsene samlet klart vilkårene til seksuell trakassering. Kunde B hadde fått et tydelig signal fra mekanikeren om at hun mislikte oppmerksomheten han gav henne i forbindelse med hånd på rygg-hendelsen. Høyesterett la også vekt på at mekanikeren var i en sårbar situasjon (på jobb) og at det var innslag av maktforskjeller i forholdet mellom dem. 

Høyesterett viser her at selv om en enkelt episode ikke nødvendigvis kvalifiserer til seksuell trakassering, kan den etter en helhetsvurdering av flere andre hendelser samlet utgjøre seksuell trakassering. Et av momentene her vil være hvorvidt vedkommende har sagt fra at handlingen anses som uønsket. Om en hendelse ligger i nedre sjikt av hva som anses som seksuell trakassering, må det nok i lys av dommen stilles noe strengere krav til at vedkommende har gitt til kjenne at handlingen er uønsket.

Høyesterett viser også her at i vurderingen ut over selve karakteren av adferden, vil det kunne ha betydning om det foreligger et skjevt maktforhold mellom partene, om parten burde forstå at den som får oppmerksomheten frykter at en avvisning kan få negative konsekvenser og om den som oppmerksomheten rettes mot, er i en særlig sårbar situasjon.

Den andre kunden, B, aksepterte at hans atferd utgjorde uønsket oppmerksomhet og at den var plagsom. Han anførte imidlertid at den ikke var seksuelt betont og at klapset på baken ikke i seg selv var tilstrekkelig til å utgjøre seksuell trakassering, selv om akkurat den handlingen skulle anses å være seksuelt betont. Høyesterett vurderte det imidlertid dithen at handlingene (inkludert kilingen og oppsøkingen) samlet sett var seksuelt betont, særlig sett i lys av den senere hendelsen i butikken. Høyesterett bemerket likevel at handlingene befant seg i nedre sjikt av hva som anses seksuelt betont. 

Oppsummering

Som det fremgår ovenfor, understreker dommen at vilkårene for seksuell trakassering ikke må være oppfylt for hver enkelt hendelse for at hendelsene samlet skal utgjøre seksuell trakassering. Seksuell trakassering kan oppstå over tid, og de ulike hendelser må ses i sammenheng med hverandre. Senere enkelthendelser kan kaste lys over tidligere hendelser. Om handlingspersonen har fått tydelig beskjed om at også mindre alvorlige handlinger er uønsket, skal det senere lite til før helheten i atferden kan bli regnet som seksuell trakassering. 

Dette sier noe om hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere bør håndtere seksuell trakassering: Blir det gitt beskjed om at en type atferd er uønsket og plagsom, må dette tas på alvor.

Arbeidsgivere må legge til rette for å skape trygge kanaler hvor ansatte kan si ifra. Hvis tilbakemeldingene håndteres på riktig måte, vil det kunne tjene både personer som opplever uønsket og plagsom seksuell oppmerksomhet og de som kanskje ikke er klar over at oppmerksomheten de gir, fremstår som uønsket og plagsom. Det er videre nødvendig for å sikre begge parters adgang til forutberegnelighet og kontradiksjon. Videre bør den som har utført handlingen, få mulighet til å korrigere sin oppførsel.

Råd fra MBL

I lys av dommen vil advokatene i MBL gjerne minne våre bedrifter på følgende:  

  • Alle bedrifter med mer enn fem ansatte skal ha skriftlige varslingsrutiner. Også mindre virksomheter med færre ansatte skal ha slike rutiner hvis forholdene krever det. Det kan være lurt å starte det nye året med en gjennomgang og oppdatering av rutinene. 
  • Dersom dere får inn et varsel, er det viktig at dette håndteres raskt og grundig i henhold til bedriftens interne varslingsrutiner og lovverket. Advokatene i MBL står alltid parat til å hjelpe dere med håndteringen av vanskelige saker.   
  • Det er viktig at dere arbeider kontinuerlig med holdningsskaping og forhindring av uønsket adferd på arbeidsplassen. 
  • I lys av den nye dommen fra Høyesterett kan det også være lurt å sikre at ledelsen og de ansatte er kjent med at den nedre grensen for hva som defineres som seksuell trakassering nok ligger noe lavere enn antatt.

Link til dommen  

Ved spørsmål angående dommen eller tematikken, ta gjerne kontakt med advokat Therese Korsmo Mjaaland - telefon 977 36 822, eller advokat Else-Margrethe Husby - telefon 900 99 021.