Lønnsoppgjøret 2023: Brudd i forhandlingene – mekling etter påske

    Nyhet, Lønn og tariff

    Publisert

    NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-sjef Peggy Hessen Følsvik. Foto: Ane Bjerkvik/NHO.

    Det er brudd i lønnsforhandlingene mellom LO/YS og NHO. –Summen av motpartens forventninger innebærer en for tung bør for mange av våre medlemmer, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

    Dermed er det klart at partene må ha hjelp av Riksmekler for å komme seg videre. Det blir mekling 14. og 15. april. 

    – For å styrke konkurransekraften og sikre folk jobber å gå til, må bedriftens lønnsevne ligge til grunn for lønnsoppgjøret. Vi må ikke ende med et oppgjør som går ut over bedriftenes konkurranseevne og mulighet til å skape og utvikle arbeidsplasser. Dessverre står vi så langt fra hverandre at det er naturlig å be Riksmekler om bistand, sier Almlid.

    Situasjonen i bedriftene er svært ulik. Noen går godt og har gode fremtidsutsikter, mens andre sliter.

    – Det er stor strekk i laget. NHO er opptatt av at lønnsveksten må være tilpasset den økonomiske situasjonen i den enkelte bedrift. Summen av motpartens forventninger innebærer en for tung bør for mange av våre medlemmer. Derfor ble det brudd i dag, sier Almlid

    – Vi går inn i meklingen med mål om å finne en løsning. Men dersom heller ikke meklingen fører fram, er vi som alltid forberedt på at det kan bli konflikt, sier han.

    Den 11. april klokken 12.00 blir det klart hvilke bedrifter som blir tatt ut i streik dersom meklingen ikke fører frem.

    Leder av MBLs juridiske avdeling Pernille Børset deltar i forhandlingsdelegasjonen. På MBL-området dreier forhandlingene seg om følgende avtaler: Medieoverenskomsten – Handel og Kontor (LO), Avisbudavtalen – Fellesforbundet (LO), Overenskomst for avis, avistrykkerier og pakkerier – Fellesforbundet (LO) og Presse og medieoverenskomsten – Parat (YS).

    NHOs forhandlingsposisjon  

    NHOs representantskap vedtok 9. mars følgende posisjon foran årets lønnsoppgjør: 

    • Frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge. Siden utfallet av de lokale forhandlingene ikke er avklart ved oppgjørets avslutning, må den samlede årslønnsveksten i industrien anslås. Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan tåle. De øvrige forhandlingsområdene skal over tid forholde seg til normen fra frontfaget. 
    • For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen styrke industriens konkurranse-evne. 
    • Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. 
    • Ved sentrale tillegg bør det skilles mellom de overenskomster som har og de overenskomster som ikke har lokale forhandlinger. 

    Les mer om lønnsoppgjøret 2023

    Forhandlingene mellom MBL og Norsk Journalistlag vil starte 4. mai.