- Frihet og demokrati er uløselig knyttet til en fri presse. Dessverre er det ikke sånn verden ser ut. Både demokratiene og pressefriheten er på sterk tilbakegang, sa generalsekretæren i Norsk Presseforbundet da hun ønsket velkommen til markering av Pressefrihetens dag utenfor Stortinget i dag.
Stortingspresident Masud Gharahkani holdt også appell i tillegg til appeller og innslag fra 𝗠𝘂𝘀𝘁𝗮𝗳𝗮 𝗞𝘂𝗹𝗲𝗹𝗶 – tyrkisk journalist og visepresident i European Federation of Journalists (EFJ), TV 2 journalist 𝗞𝗮𝗱𝗮𝗳𝗶 𝗭𝗮𝗺𝗮𝗻 som selv har opplevd å bli fengslet for å gjøre jobben sin, den ukrainske journalisten Volodymyr Buha og rapper fra Gaza og fribymusiker i Stavanger 𝗠𝗼𝗵𝗮𝗺𝗺𝗲𝗱 𝗘𝗹𝘀𝘂𝘀𝗶 som også opptrådte med rap.
Stortingspresidenten minnet om at vi ikke er maktesløse, vi er på vakt for demokratiet. Dessuten at pressefrihet er en grunnleggende verdi som er verdt å kjempe for.
Elin Floberghagens apell:
«Velkommen til markeringen av Pressefrihetens dag! En markering som en rekke presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner står bak. Det er Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Norsk PEN, International Press Institute Norge, Landslaget for lokalaviser og Norsk Lokalradioforbund.
Mitt navn er Elin Floberghagen, og jeg er generalsekretær i Norsk Presseforbund.
Frihet og demokrati er uløselig knyttet til en fri presse. Dessverre er det ikke sånn verden ser ut. Både demokratiene og pressefriheten er på sterk tilbakegang.
I bare syv land i verden – alle i Nord-Europa, betegnes situasjonen for pressefriheten som god. Syv land. Det store flertallet av verdens befolkning har liten eller ingen tilgang til sannhetssøkende og uavhengig journalistikk fra redaktørstyrte medier. Det gir grobunn for fremvekst av autoritære regimer som ønsker å styre hva og hvem folk skal tro på – eller stemme på.
I krig og konflikt er journalistene ofte første mål. På Gaza-stripen er nær 200 journalister drept siden krigen startet. Mange av dem ble drept mens de forsøkte å dekke konflikten. Ingen utenlandske journalister får komme inn. Grensen er stengt.
I Russland er mediene i dag enten forbudt, blokkert eller erklært Foreign Agents. Alle medier som fortsatt eksisterer, er underlagt militær sensur. Utviklingen i verden går kraftig i feil vei, og har gjort det i mange år.
Derfor er det viktigere enn noen gang å markere 3. mai. Norge ligger på topp i pressefrihets-indeksen fra Reportere Uten Grenser.
Det er det mange grunner til, som at vi har:
Et mangfold av medier – lokalt og nasjonalt
Redaksjonell uavhengighet som både er og lov- og avtalefestet
Felles presseetisk standard – gjennom Vær Varsom-plakaten
Solid lovverk som hindrer sensur og statlig inngripen
Lover som skal sikre åpenhet og tilgang til offentlig informasjon.
Vi kan ikke ta noe av dette for gitt. Når vi ser hvor raskt man kan bygge ned demokratier nær oss, er det viktig at vi hele tiden forsvarer det fundamentet pressefriheten bygger på. For også her hjemme er det utfordringer:
Fallende inntekter svekker redaksjonene. Færre journalister skal dekke et stadig mer komplekst samfunn.
Tek-gigantene vokser voldsomt og tar store inntekter fra mediene.
De sosiale mediene er de unges førstevalg for informasjon.
Det er utfordringer som bekymrer oss som jobber i pressen, men det bør bekymre alle andre også. Demokratiet avhenger av en godt informert befolkning. For å sikre det, kreves det en robust og sannhetssøkende presse. Overalt.»
Bak markeringen stod: Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Norsk PEN, International Press Institute Norge, Landslaget for lokalaviser og Norsk Lokalradioforbund.
Les også organisasjonenes kronikk i VG:
