Her er appellen:
Kjære alle sammen,
Kjære venner,
Tidligere denne uka holdt jeg 1. mai-appell på torget i Drammen. Nå avslutter jeg uka med appellen her. To viktige merkedager for demokratiet og ytringsfriheten på kort tid.
Alt henger sammen med alt – det blir særlig viktig å huske på fordi vi lever i urolige tider. Men vi er ikke maktesløse. Vi er på vakt for demokratiet. Den vaktjobben – den har tatt oss hit i dag – til markeringen av pressefrihetens dag.
Pressefrihet. En utrolig viktig frihet å feire – å beskytte – og å kjempe for!
Pressefriheten er en grunnleggende verdi i et liberalt demokrati som vårt. For niende år på rad topper Norge indeksen som viser hvordan det står til med pressefriheten i verden. Best i verden på pressefrihet! Det er jeg stolt av.
Men det er ikke en grunn til å hvile.
Det er flere grunner til at vi skårer så høyt. Det er offentlighetsregler. Journalistenes tilgang til bygningen og folka bak meg her. [peke].
Det er hvor trygt det er å være journalist. Det er nemlig ingen selvfølge at det er trygt å være journalist. Mange steder rapporterer man med livet som innsats. I fjor mistet nesten 200 pressefolk livet i Palestina. Det gir et ekstra alvor over denne dagen. De var pressefrihetsforkjempere!
Samtidig melder Reportere uten grenser at pressefriheten er dalende i verden – og for første gang siden målingene startet er situasjonen på verdensbasis karakterisert som «vanskelig», ikke minst som følge av økonomisk press.
Mange redaksjoner rundt om i verden er lagt ned siste år – som følge av økonomi. Vi må beskytte mediene sine muligheter til å granske makta.
Dette er også en utfordring vi politikere må snakke om – også i verdens frieste land for pressen.
Pressefrihet innebærer retten – og muligheten - til å kritisere makta, for eksempel Stortinget, uten frykt for represalier. Uten å måtte bekymre seg for at noen har kontrollert eller sensurert noe på forhånd.
Det kan være ubehagelig, og det kan innimellom gjøre direkte vondt, å bli kritisert av nærgående journalister og mediehus. Når mediene jakter i flokk, kan det bli intenst.
Men et velfungerende demokrati trenger at makta granskes. Media avdekker feil og mangler, hindrer regelbrudd og at vi mister målene våre av syne. Makt som ikke ønsker å bli gransket er ikke pent. Det er farlig.
