Medietilsynet overleverte onsdag sin utredning om de direkte mediestøtteordningene til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery. -I en urolig og uforutsigbar verden er redaktørstyrte medier viktigere enn noen gang, og skal vi sikre robuste medier må vi ha en kunnskapsbasert politikk som virker. Det sa adm.dir. Randi S. Øgrey i en paneldebatt under fremleggelsen.
Utredningen skal bidra til et faktabasert grunnlag for departementets arbeid med forslag til nye fireårige styringssignaler for perioden 2027 - 2030, som skal legges frem for Stortinget neste år. Medietilsynet foreslår en rekke endringer for å tydeliggjøre virkeområde og prioriteringer innenfor de eksisterende ordningene.
Øgrey pekte på at mediepolitikken med momsfritaket, reguleringer og direkte støtte er en helhet, og at hver del må underbygge innovasjonskraften og ta høyde for nye forretningsmodeller og abonnementsmodeller.
-Den direktestøtten som vi snakker om i dag, er viktig for mange. Den er en billig forsikring for å sikre mediemangfoldet, sa Øgrey.
Økt beredskap krever økte bevilgninger. Øgrey etterlyste et solid løft i de nye fireårige styringssignalene som skal gjelde fra 2027, og som bør evalueres etter to år.
Hun pekte på det prinsipielle i hvor langt statens arm skal rekke, og advarte mot forslaget om at det skal stilles krav om minst tre redaksjonelt ansatte for å kvalifisere for støtte.
-Vi er glade for at man er såpass tydelig på støtte til tiltak rettet mot unge i innovasjonsordningen. Dette haster og kan ikke vente til 2027, sa hun til avslutning.
