Vil grunnlovfeste redaksjonell uavhengighet

Ved å grunnlovfeste redaksjonell uavhengighet, beskytter vi en av samfunnets grunnpilarer mot politiske skifter og kortsiktige interesser, sier styreleder i Norsk Redaktørforening, Tora Bakke Håndlykken.

- I en verden der institusjoner som domstoler, akademia og medier har blitt satt under et voldsomt press, er det viktig å sikre og styrke grunnverdiene i det norske samfunnet. Å ta vare på prinsippet om redaksjonell uavhengighet er en naturlig det av dette arbeidet, sier styreleder i Norsk Redaktørforening, Tora Bakke Håndlykken.

Forslaget kommer fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har foretatt en uavhengig juridisk vurdering av spørsmålet. NIM har ikke funnet noe rettslig hinder for å grunnlovfeste en slik regel. Redaktørforeningen har vært i kontakt med NIM om saken den siste tiden og håper nå på politisk støtte til forslaget.

I år fyller Norsk Redaktørforening 75 år. Bare tre år etter etableringen i 1950, undertegnet Norsk Redaktørforening og Norsk Avisers Landsforbund (nå: Mediebedriftenes Landsforening) den aller første Redaktørplakaten. I 2009 ble redaksjonell uavhengighet lovfestet i lov om redaksjonell fridom i media. Dette ble videreført i medieansvarsloven som kom i 2020.

- Men en vanlig lov kan endres med et vanlig flertallsvedtak i Stortinget. En grunnlovsbestemmelse gir et sterkere og mer varig vern, og er langt vanskeligere å endre, understreker Håndlykken.

Hun kan knapt tenke seg en bedre måte å markere jubileet til foreningen enn nettopp ved å starte et slikt arbeid. Redaktørforeningen mener også at en prosess med grunnlovfesting gir en anledning til større oppmerksomhet rundt og kunnskap om redaksjonell uavhengighet og redaktørstyrte medier i det norske samfunnet og internasjonalt.