Facebook og Instagram krever gjennom nye brukervilkår at alle som har en bedriftskonto, gir Meta rett til å hente alt innhold fra nettsidene sine. En samlet norsk mediebransje ber derfor norsk rett stoppe Meta, som det det første landet i verden som ber retten stoppe Metas nye brukervilkår.
For styreleder i MBL, Lene Eltvik Vindfeld, handler saken om Metas makt som portvokter mellom mediene og publikum.
– Vi kan ikke akseptere at Meta dikterer vilkårene for publikums tilgang. Frykten er at selskapene bruker denne makten til å sikre seg rettigheter til journalistikken. Resultatet blir at Meta bruker mediehusenes investeringer til å bygge KI-tjenester som konkurrerer direkte med dem. Dette er både uakseptabelt og konkurransevridende, sier Vindfeld.
Nå ber NRK, TV 2, Schibsted, Amedia, Polaris, Aller, DN, Mentor Medier, NTB og Hordaland Folkeblad Oslo tingrett om å stoppe Metas nye vilkår før en domstol har vurdert om de er lovlige. Vi har sendt inn krav om midlertidig forføyning for å hindre at de skal få lov til å endre vilkårene.
For norske redaktørstyrte medier betyr det at hver eneste artikkel, hvert bilde og hver video, også det som ligger bak betalingsmur, kan skrapes. Det finnes ingen mulighet til å si nei. Eneste utvei er å slette kontoen og miste kontakten med norske Facebook- og Instagrambrukere.
Gjelder alle
Dette handler om folks tilgang til troverdig og kritisk journalistikk. Når økonomien i uavhengige nyhetsmedier svekkes, står mediemangfoldet og den demokratiske offentligheten på spill.
– Men dette gjelder egentlig alle. Vilkårene rammer hver eneste norske bedrift med Facebook- eller Instagram-side, fra store konsern, til lokalavisa eller butikken på hjørnet som deler innhold på Facebook. Mediehusene går foran fordi vi har mest å tape og ressurser til å ta kampen, sier Vindfeld.
Mediehusene må ha kontroll over egen journalistikk. Meta må inngå frivillige avtaler og betale for innholdet de ønsker å bruke. Selskapet må også garantere at et nei ikke straffes med mindre trafikk eller utestengelse, sier Vindfeld.
Tre krav
En samlet norsk mediebransje stiller tre krav til Meta etter striden om selskapets nye brukervilkår.
Reservasjoner må være kontraktsfestet
Meta må uttrykkelig forplikte seg i avtalevilkårene til å respektere maskinlesbare opphavsrettsreservasjoner, blant annet gjennom robots.txt. En forsikring fra selskapets talspersoner er ikke tilstrekkelig.
– Dersom Meta mener at reservasjonene respekteres, må de skrive det inn i avtalevilkårene. Mediehusenes rettigheter skal ikke avhenge av hvordan Meta til enhver tid velger å tolke egne vilkår, sier Vinfeld
KI-bruk krever en egen avtale
All bruk av journalistikk til KI-trening eller selvstendige KI-produkter må forutsette en helt frivillig og separat avtale med hvert enkelt mediehus, hvor forhandlinger om kompensasjon har en naturlig plass.
– Å være til stede på Facebook eller Instagram skal ikke gi Meta en generell tillatelse til å bruke journalistikken i egne KI-produkter. Slike rettigheter må forhandles særskilt, og mediehusene må stå fritt til å takke nei, sier Vindfeld.
Hun advarer mot at verdiene fra journalistikken flyttes fra mediehusene til plattformen.
– Dette er altfor risikabelt hvis Meta kan styrke egne produkter, mens mediehusene risikerer å miste trafikk, inntekter og den direkte kontakten med publikum. Det undergraver både rettferdig konkurranse og det økonomiske grunnlaget for journalistikken.
Et nei skal ikke gi trafikkstraff
Meta må garantere at mediehus som reserverer seg mot skraping, ikke straffes med utestengelse, redusert rekkevidde eller trafikk.
– Det er ikke en reel frivillighet hvis Meta kan svare på en reservasjon ved å strupe tilgangen til publikum. Mediene må kunne beskytte innholdet sitt uten å risikere økonomiske represalier.
Myndighetene må komme på banen
Britiske konkurransemyndigheter har allerede pålagt Google å gi publisister kontroll over bruk av innhold i KI-funksjoner i søk. MBL mener regjeringen må stille tilsvarende tydelige krav til plattformenes behandling av norske medier.
– Journalistikk krever investeringer i mennesker, kunnskap og tilstedeværelse. Skal teknologiselskapene bruke dette arbeidet til å bygge egne KI-produkter, må mediehusene selv få bestemme og få ordentlig betalt, sier Vindfeld.
