Norske medier i historisk samarbeid
For første gang har norske redaktørstyrte medier gått sammen for å forstå kreftene som kan true publikums tilgang til troverdig informasjon i fremtiden.
Arbeidet har bakgrunn i en utvikling i verden preget av demokratisk tilbakegang og et akselererende teknologikappløp. Alvoret i dagens situasjon har ført til at mediehus som vanligvis konkurrerer har gått sammen i et bredt forankret samarbeid.
Hensikten er ikke å begrense konkurransen, men å etablere en felles virkelighetsoppfatning og et omforent utgangspunkt for å møte fremtidens utfordringer. Rapporten «Fremtidens redaktørstyrte medier 2035» er utarbeidet av inFuture, på oppdrag fra MBL og NRK.
Mediene tar initiativ
Vi har stilt oss spørsmålet om hvordan vi kan sikre et fortsatt rikt mediemangfold og hvordan norske medier kan ivareta sin samfunnsrolle i en verden preget av global konkurranse, endrede brukervaner og sterkt press på finansieringsmodellene. Med lanseringen av rapporten tar mediene aktivt grep om utviklingen, og etablerer arbeidsgrupper knyttet til områdene kunstig intelligens, beredskap og teknologi. Målet er å sikre en plass for norsk journalistikk og norsk innhold i en fremtid som kan bli enda sterkere preget av internasjonale plattformselskaper.
– En mangfoldig nasjonal mediesektor er en forutsetning for et levedyktig demokrati. Dette samarbeidsprosjektet viser at vi tar et felles ansvar for å styrke og videreutvikle dette mediemangfoldet, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen.
Trenger politisk samspill for å lykkes
Mediebransjen etablerer nå tettere samarbeid på sentrale områder. Parallelt oppfordres politikere til å modernisere regelverk og rammevilkår i takt med utviklingen.
– Vi kan ikke risikere at teknologien løper fra oss. Mediene trenger forutsigbare rammevilkår som gjør oss konkurransedyktige mot de globale gigantene. Vi trenger politikere som jobber med oss, sier Siv Juvik Tveitnes, konsernsjef i Schibsted Media og styreleder i MBL.
Krever politisk handling
God mediepolitikk er god demokratipolitikk. Men mediepolitikken må utvikle seg i takt med samfunnet, teknologien og publikums medievaner:
Rammevilkår
Et plattformnøytralt momsfritak: Momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier må gjelde uavhengig av teknologisk plattform.
Forutsigbar og rettighetsbasert mediestøtte: Mediestøtten må være regelstyrt og ubyråkratisk, med armlengdes avstand til politikerne. Ordningen må være forutsigbar for det enkelte mediehus, uavhengig av hvor mange som kvalifiserer til tilskudd.
Beredskap
En del av totalforsvaret: Definere mediene som del av totalforsvaret, og følge opp med friske midler innenfor rammen av sivil beredskap.
Samfunnsviktig funksjon: Formell anerkjennelse av kommersielle redaktørstyrte medier som samfunnsviktig funksjon.
Plattformselskapene
Rettferdig skattlegging: Skattesystemet må sikre at globale aktører bidrar tilbake til det norske samfunnet de profitterer på.
Teknologinøytral opphavsrett: Regelverk som sikrer at mediene får rettmessig betaling når innholdet brukes av KI-selskaper og plattformtjenester.ID-plikt og trygge annonser: Annonsører som retter seg mot norske forbrukere må pålegges å identifisere seg, slik at anonyme svindlere ikke kan kjøpe tilgang til publikum i Norge.
Databruk
Det er behov for å utrede kjøreregler som sikrer trygg og fremtidsrettet databruk i norske redaktørstyrte medier – til publikums beste. Mediene inviterer myndighetene til å delta i en felles ekspertgruppe på dette området.