MBL understreket at digital svindel nå har utviklet seg til å bli en alvorlig trussel både mot enkeltpersoner, mediehusene og tilliten i samfunnet.
– Redaktørstyrte medier er helt avgjørende for en velfungerende offentlighet. Når våre merkevarer og profiler misbrukes i svindelannonser, bidrar det til å svekke tilliten til seriøse medier og villedede forbrukere risikerer økonomiske tap, sa Øgrey.
Store konsekvenser – lite ansvar fra plattformene
MBL peker særlig på Meta, som gjennom Facebook og Instagram over flere år har distribuert svindelannonser som misbruker norske kjendisers navn, journalisters identitet og mediehusenes merkevarer.
Til tross for politianmeldelser, gjentatte varsler og tydelig dokumentasjon på at svindelannonsene bryter lovverket, fjernes mange annonser ikke og nye dukker stadig opp. Det er også bakgrunnen for at styret i MBL i desember 2025 varslet at det skal vurderes et søksmål mot Meta.
Problemets omfang ble tidligere omtalt av Faktisk.no, som i 2025 dokumenterte at over 50 norske profiler var misbrukt i slike annonser. NRKs dokumentar Golden vs Zuckerberg illustrerte også hvor vanskelig det er å komme i kontakt med Meta for å stoppe svindelen.
– Svindlerne opererer med lav risiko og høy gevinst, mens plattformene tjener penger på annonser som bryter norsk lov. Dette er ikke bærekraftig verken for mediebransjen eller samfunnet, sa Øgrey i møtet.
MBL med forslag til tre tiltak til regjeringen
I møtet la MBL frem tre konkrete tiltak som vil kunne redusere problemet betydelig:
* Obligatorisk verifisering av alle annonsører
Erfaring fra andre land viser at dette er et effektivt tiltak for å hindre svindel.
* Plattformene må skaffe oversikt og data om omfanget av svindelannonser
Manglende data gjør problemet vanskeligere å bekjempe og forstå.
* Teknologigigantene må ha en kontaktperson i Norge
Å få tak i ansvarlige representanter har vært et gjennomgående problem.
Disse kravene ble først overlevert til Meta i et møte mellom MBL, NRK og DNB i februar. Nå ber MBL myndighetene om å bidra til tydeligere ansvarliggjøring av plattformene.
Kildevernet trues
MBL løftet også frem hvordan enkelte sikkerhetstiltak mot kriminalitet kan få utilsiktede konsekvenser for kildevernet. Et eksempel er EUs tidligere forslag om «Chat Control», der all kommunikasjon skulle analyseres før kryptering. Et slikt tiltak ville hatt store konsekvenser for trygg kommunikasjon mellom journalister og kilder, og dermed for pressefriheten.
Forrige uke lanserte MBL og NRK rapporten Fremtidens redaktørstyrte medier 2035. Der fremheves behovet for en bransjedrevet satsing på teknologi og KI, men også nødvendigheten av politiske tiltak, som identitetsplikt for annonsører.
– Vi gjør vår del av jobben gjennom bransjeinitiativ og teknologisatsing. Men politiske grep er avgjørende for å redusere svindel og styrke tilliten til norsk offentlighet, sa Øgrey. Hun var også tydelig på at det haster å implementere DSA i norsk lov.
Les MBLs innspillsdokument fra møtet her
Les felles kronikk fra kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen og MBL-sjef Randi S. Øgrey publisert på NRK Ytring her.