Mandag 12. oktober sendte MBL et formelt varsel før søksmål til Meta Platforms Ireland. Bakgrunnen er svindelannonser på Facebook som utgir seg for å være nyhetssaker fra kjente norske medier. Annonsene bruker falske historier, manipulerte bilder og medienes logoer for å lokke brukere videre til nettsider der de blir forsøkt svindlet.
– Svindlerne låner norske mediers troverdighet for å lure folk, mens Meta tar betalt for å spre annonsene. Dette rammer både menneskene som blir svindlet, profilene som blir misbrukt og tilliten til journalistikken. Vi har tatt opp problemet med Meta over lang tid. Nå krever vi at selskapet stanser misbruket, og er beredt til å gå til retten dersom det ikke skjer, sier Lene Eltvik Vindfeld, styreleder i MBL.
Les søksmålsvarselet mot Meta her
Dokumenterer misbruk av norske medier
Varselet viser konkrete eksempler på svindelannonser som misbruker bla. NRKs, VGs og Nettavisens navn, kjennetegn og profiler. Blant eksemplene er falske historier om NRKs «Debatten», som leder brukerne videre til nettsider som etterligner NRK og lokker med fortjeneste fra bitcoin-investeringer.
Mediene opplever daglig at deres navn, innhold, profiler og rettigheter blir misbrukt i slike annonser.
- Vi krever at Meta tar grep for å stanse svindlerne, som misbruker norske medier for å bedra norske forbrukere. At dette får pågå uten reaksjoner, svekker de redaktørstyrte medienes troverdighet i en tid da den er mer verdifull enn noen gang, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen.
Krever at Meta tar ansvar
Norske medier har lenge bedt Meta om å rydde opp, og mener selskapet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å hindre at svindelannonsene blir publisert og spredt.
Meta oppnår selv direkte fortjeneste på svindelvirksomheten, ved å ta seg betalt for å publisere svindelannonsene. I diverse nyhetsartikler er det avslørt at Meta selv har anslått at 10% av selskapets inntekter i 2024 kom fra slike svindelannonser.
Meta har et selvstendig ansvar fordi selskapet godkjenner annonsene, tar betalt for dem og sørger for at de når ut til utvalgte brukere. Kravene bygger på at Meta medvirker til krenkelser av medienes varemerker, opphavsrettigheter og rettigheter etter markedsføringsloven.
I brevet til Meta pekes det blant annet på identitetskontroll av annonsører og kontroll av nettadressene som vises i annonsene, som mulige tiltak for å begrense svindelen.
Mediene krever også økonomisk kompensasjon tilsvarende fortjenesten Meta har oppnådd gjennom de aktuelle krenkelsene, og ber om dokumentasjon på inntektene fra annonsene.
En samlet norsk presse står bak
Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har varslet at de vil gå inn som partshjelpere dersom saken bringes inn for retten. Dermed står både mediebedriftene, redaktørene og journalistene samlet bak kravet om at Meta må ta ansvar.
– Tilliten til redaktørstyrte medier er avgjørende for et velfungerende demokrati. Når falske annonser fremstilles som journalistikk fra norske medier, settes denne tilliten på spill. At en samlet norsk presse støtter saken, viser hvor alvorlig vi mener dette er, sier Vindfeld.