Bjarne Holgersen (Leder i Nordnorsk Medieforening).
I et åpent brev til Nordlandsbenken, Tromsbenken og Finnmarksbenken på Stortinget gjør Nordnorsk Redaktørforening og Nordnorsk Medieforening oppmerksom på at Samferdselsdepartementets forslag om å endre Postens omdelingsfrekvens vil ha store negative konsekvenser for mange mediehus i Nord-Norge. Mange lokalsamfunn i nord risikerer å miste eller få en kraftig svekket avis.
Brevet er signert Steinulf Henriksen (leder i Nordnorsk Redaktørforening) og Bjarne Holgersen (Leder i Nordnorsk Medieforening)
Oppsummering
Medienes rolle
Mediene har en sentral rolle i samfunnet gjennom redigert formidling av nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt. Denne rollen er under kraftig press. En hovedårsak er endringer i annonsemarkedet, hvor de tradisjonelle medienes stilling trues av internasjonale aktører uten egenprodusert innhold. For avisene betyr dette at man bare i løpet av de siste fire årene har mistet 3,2 milliarder kr i annonseinntekter. Facebook og Google ligger i 2018 an til å få annonseinntekter på omkring 5,2 milliarder kr i det norske markedet. Dette er penger annonsørene tidligere i hovedsak brukte på redaksjonelle medier.
Staten har en grunnlovsfestet forpliktelse til å «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale» (Grunnloven §100, sjette ledd). Mediepolitikk er et viktig bidrag til demokratisk infrastruktur, og må derfor ta utgangspunkt i grunnleggende samfunnsverdier og behov.
Mediemangfoldsutvalget sier det slik: «Utvalgets største bekymring er at for mye av den samfunnsviktige journalistikken vil bli bygget ned og forsvinne i løpet av den korte tiden som nå eksisterer, før bærekraftige forretningsmodeller eventuelt viser seg å kunne finansiere den. Det er en risiko samfunnet ikke bør ta.»
Risikoen og kostnadene for samfunnet vil bli uakseptable dersom journalistikken skulle bli vesentlig svekket.
Postens betydning for avisdistribusjon
Posten omdeler rundt 530.000 aviseksemplarer mandag til fredag. Dette er et betydelig antall, og rundt 60 aviser distribuerer 30 prosent eller mer av opplaget med Posten. Disse abonnentene bor som oftest i spredtbygde strøk, hvor distribusjonskostnadene er høye. Bransjen selv har ikke økonomi til å overta denne distribusjonen.
Avisene og papirutgavene
Avisene satser tungt på digital utvikling, og har oppnådd gode resultater. Per nå er det rundt 630.000 abonnenter som har rene digitale abonnementer.
Likevel har papiravisen svært stor betydning. Den står fremdeles for mellom 80 og 90 prosent av mediehusenes inntekter, og er viktigere i 2018 enn man ville trodd for bare få år siden. Mediehusene satser derfor både på papirutgaven og digitalutgaven.
Til tross for avisenes satsing på digitale tilbud er det fremdeles en stor gruppe abonnenter som vil ha papiravisen, og mange av disse har ikke tatt i bruk digital tilgang til tross for at de har et komplettabonnement. Selv om dette tallet nok synker år for år, er det altså en stor gruppe som aktivt ønsker å ha papiravis. Disse abonnentene er viktige for mediehusene.
En beregning av økonomiske konsekvenser dersom mediehusene mister en stor del av disse abonnentene viser at det er snakk om flere hundre millioner kroner i potensielt tapte inntekter. Dette vil i så fall utløse dramatiske kostnadsreduksjoner som i verste fall vil kunne sette en rekke lokale mediehus i fare.
Forslagene
Departementet foreslår å redusere kravet til omdeling av postsendinger fra fem dager i uken til omdeling annen hver dag i hele landet fra 2020. En reduksjon av antall omdelingsdager til annen hver dag er beregnet til å redusere statens kostnader til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester med rundt 500 millioner kroner årlig fra 2020, mens besparelsen fra 2025 vil ha økt til ca. 650 millioner kroner årlig.
Vi anerkjenner behovet for å vurdere alternativer til dagens situasjon, men viktige samfunnshensyn må ivaretas. Grunnet avisenes sentrale betydning for demokratiet er avisomdeling et slikt hensyn.
Negative effekter for avisabonnenter og aviser
Mange mediehus i Nord-Norge har kuttet antall ukentlige utgivelser på papir, men fortsatt er det flere som kommer ut seks dager, fem dager eller fire dager i uka. Det sier seg selv at omdeling annen hver dag vil ha svært store økonomiske konsekvenser. Mediehusene kan bli tvunget til å kutte i frekvensen, med store tap i annonseinntekter og opplagsinntekter som konsekvens. Nyhetstilbudet vil også bli vesentlig forringet for svært mange av våre lesere.
Viktige samfunnshensyn
Utgangspunktet for mediepolitikken er grunnlovens § 100, sjette ledd, som pålegger statens myndigheter å «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.» Postens omdeling er en sentral del av landets infrastruktur, som sikrer at alle deler av landet har like muligheter til å motta fysiske forsendelser som papiraviser. Dersom postlovens krav om omdelingsfrekvens endres slik at abonnentene og avisene blir skadelidende må Samferdselsdepartementet ta hensyn til dette og iverksette tiltak for å avhjelpe skadevirkningene.
Konklusjon
Avisenes betydning for demokrati og samfunnsdebatt tilsier at staten bør strekke seg langt for å unngå at avisene påføres negative konsekvenser av statlige beslutninger.
Mediemangfoldsutvalget peker på at det er fare for at samfunnets demokratiske infrastruktur vil bli varig svekket dersom avisene blir ytterligere svekket.
Staten ved Samferdselsdepartementet må derfor legge til rette for at avisene ikke blir skadelidende hvis Postens omdelingsfrekvens endres. Med bakgrunn i avisenes viktige samfunnsfunksjon og at befolkningen i alle deler av landet skal ha samme mulighet til å motta aviser må Samferdselsdepartementet sørge for at avisenes mulighet til å nå frem til alle abonnenter opprettholdes også etter at Postens omdelingsfrekvens eventuelt endres.
Brevet er signert Steinulf Henriksen (leder i Nordnorsk Redaktørforening) og Bjarne Holgersen (Leder i Nordnorsk Medieforening)
Oppsummering
Medienes rolle
Mediene har en sentral rolle i samfunnet gjennom redigert formidling av nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt. Denne rollen er under kraftig press. En hovedårsak er endringer i annonsemarkedet, hvor de tradisjonelle medienes stilling trues av internasjonale aktører uten egenprodusert innhold. For avisene betyr dette at man bare i løpet av de siste fire årene har mistet 3,2 milliarder kr i annonseinntekter. Facebook og Google ligger i 2018 an til å få annonseinntekter på omkring 5,2 milliarder kr i det norske markedet. Dette er penger annonsørene tidligere i hovedsak brukte på redaksjonelle medier.
Staten har en grunnlovsfestet forpliktelse til å «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale» (Grunnloven §100, sjette ledd). Mediepolitikk er et viktig bidrag til demokratisk infrastruktur, og må derfor ta utgangspunkt i grunnleggende samfunnsverdier og behov.
Mediemangfoldsutvalget sier det slik: «Utvalgets største bekymring er at for mye av den samfunnsviktige journalistikken vil bli bygget ned og forsvinne i løpet av den korte tiden som nå eksisterer, før bærekraftige forretningsmodeller eventuelt viser seg å kunne finansiere den. Det er en risiko samfunnet ikke bør ta.»
Risikoen og kostnadene for samfunnet vil bli uakseptable dersom journalistikken skulle bli vesentlig svekket.
Postens betydning for avisdistribusjon
Posten omdeler rundt 530.000 aviseksemplarer mandag til fredag. Dette er et betydelig antall, og rundt 60 aviser distribuerer 30 prosent eller mer av opplaget med Posten. Disse abonnentene bor som oftest i spredtbygde strøk, hvor distribusjonskostnadene er høye. Bransjen selv har ikke økonomi til å overta denne distribusjonen.
Avisene og papirutgavene
Avisene satser tungt på digital utvikling, og har oppnådd gode resultater. Per nå er det rundt 630.000 abonnenter som har rene digitale abonnementer.
Likevel har papiravisen svært stor betydning. Den står fremdeles for mellom 80 og 90 prosent av mediehusenes inntekter, og er viktigere i 2018 enn man ville trodd for bare få år siden. Mediehusene satser derfor både på papirutgaven og digitalutgaven.
Til tross for avisenes satsing på digitale tilbud er det fremdeles en stor gruppe abonnenter som vil ha papiravisen, og mange av disse har ikke tatt i bruk digital tilgang til tross for at de har et komplettabonnement. Selv om dette tallet nok synker år for år, er det altså en stor gruppe som aktivt ønsker å ha papiravis. Disse abonnentene er viktige for mediehusene.
En beregning av økonomiske konsekvenser dersom mediehusene mister en stor del av disse abonnentene viser at det er snakk om flere hundre millioner kroner i potensielt tapte inntekter. Dette vil i så fall utløse dramatiske kostnadsreduksjoner som i verste fall vil kunne sette en rekke lokale mediehus i fare.
Forslagene
Departementet foreslår å redusere kravet til omdeling av postsendinger fra fem dager i uken til omdeling annen hver dag i hele landet fra 2020. En reduksjon av antall omdelingsdager til annen hver dag er beregnet til å redusere statens kostnader til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester med rundt 500 millioner kroner årlig fra 2020, mens besparelsen fra 2025 vil ha økt til ca. 650 millioner kroner årlig.
Vi anerkjenner behovet for å vurdere alternativer til dagens situasjon, men viktige samfunnshensyn må ivaretas. Grunnet avisenes sentrale betydning for demokratiet er avisomdeling et slikt hensyn.
Negative effekter for avisabonnenter og aviser
Mange mediehus i Nord-Norge har kuttet antall ukentlige utgivelser på papir, men fortsatt er det flere som kommer ut seks dager, fem dager eller fire dager i uka. Det sier seg selv at omdeling annen hver dag vil ha svært store økonomiske konsekvenser. Mediehusene kan bli tvunget til å kutte i frekvensen, med store tap i annonseinntekter og opplagsinntekter som konsekvens. Nyhetstilbudet vil også bli vesentlig forringet for svært mange av våre lesere.
Viktige samfunnshensyn
Utgangspunktet for mediepolitikken er grunnlovens § 100, sjette ledd, som pålegger statens myndigheter å «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.» Postens omdeling er en sentral del av landets infrastruktur, som sikrer at alle deler av landet har like muligheter til å motta fysiske forsendelser som papiraviser. Dersom postlovens krav om omdelingsfrekvens endres slik at abonnentene og avisene blir skadelidende må Samferdselsdepartementet ta hensyn til dette og iverksette tiltak for å avhjelpe skadevirkningene.
Konklusjon
Avisenes betydning for demokrati og samfunnsdebatt tilsier at staten bør strekke seg langt for å unngå at avisene påføres negative konsekvenser av statlige beslutninger.
Mediemangfoldsutvalget peker på at det er fare for at samfunnets demokratiske infrastruktur vil bli varig svekket dersom avisene blir ytterligere svekket.
Staten ved Samferdselsdepartementet må derfor legge til rette for at avisene ikke blir skadelidende hvis Postens omdelingsfrekvens endres. Med bakgrunn i avisenes viktige samfunnsfunksjon og at befolkningen i alle deler av landet skal ha samme mulighet til å motta aviser må Samferdselsdepartementet sørge for at avisenes mulighet til å nå frem til alle abonnenter opprettholdes også etter at Postens omdelingsfrekvens eventuelt endres.