Uthuling av skattegrunnlaget i nordiske land

Publisert

Øverst fra venstre: Jukka Holmberg (CEO i Medialitto Finland), Morten Langager (CEO i Danske Medier) og nederst fra venstre adm dir Randi S. Øgrey i MBL og Jeanette Gustavsdotter (CEO i TU Medier).

Nordiske skatteregler favoriserer selskaper som Google og Facebook på bekostning av de nordiske mediehusene, skriver adm. dir. i MBL Randi S. Øgrey sammen med de tre øvrige nordiske medielederne Jukka Holmberg (CEO i Medialitto Finland), Morten Langager (CEO i Danske Medier) og Jeanette Gustavsdotter (CEO i TU Medier) i en kronikk i dagens Dagens Næringsliv.

De viser til en ny rapport som PwC har laget på vegne av medienes bransjeorganisasjoner i de fire landene. Den uavhengige rapporten gjør det også klart at dagens skattelovgivning er dårlig tilpasset digitale forretningsmodeller og vrir konkurransen. Vi oppfordrer derfor de nordiske regjeringene til aktivt å tilrettelegge for rettferdige og konkurransenøytrale skatteregler.

Dagens skatteregler i EU og de nordiske land tillater noen digitale forretningsmodeller, særlig plattformer som Google og Facebook, å føre overskudd fra det landet der de er skapt over til andre land hvor skattene er lavere - eller null. Dermed oppnår disse selskapene et kunstig lavt skattenivå. De kan også velge mellom ulike lands skatteregler for å maksimere fortjenesten. Det er en mulighet som lokale selskaper ikke har.

Selskaper som Facebook og Google får dermed skattemessige konkurransefortrinn sammenlignet med nordiske selskaper. Disse skattefordelene gir de multinasjonale selskapene økte ressurser til å utvikle nye tjenester og tilby dem gratis, samtidig som de konkurrere med de nordiske selskapene om reklamepengene. Lokalavisen, på den andre siden, beskattes når den undersøker beslutninger i bystyret, overvåker næringslivet og rapporter om byens fotballag.

Dette er en ordning som allerede gjør det vanskelig for de nordiske mediehusene å finansiere journalistikken, bla gravejournalistikk. Nå som en økende andel av økonomien og våre handlevaner digitaliseres, vil denne trenden også påvirke samfunnet som helhet. Hvis dagens regler ikke endres, betyr det mindre skattepenger til forskning, helsetjenester og skole i fremtiden.

For å bøte på problemet oppfordrer vi de nordiske regjeringene til å gå sammen om å stille tydelige krav til OECD, den internasjonale organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, om å intensivere arbeidet for å takle de finanspolitiske utfordringene som er forbundet med digitalisering. Vi foreslår derfor at det settes en dato i nær fremtid for når en foreslått løsning skal presenteres.

Selv om en bred internasjonal løsning er å foretrekke, vil vi også oppfordre regjeringene til å ta en aktiv rolle i EUs pågående arbeid med en midlertidig skatteløsning. EUs forslag løser de nåværende problemene, i hvert fall teoretisk. Men for at det skal fungere i praksis, er det viktig at det er begrenset til å fange opp forretningsmodeller som for tiden får konkurransefordeler fordi de ikke anses for å være permanent etablert i de relevante markedene, noe som er nødvendig for skattlegging. 

Dagens nye rapport fastslår at medieutvikling og mangelen på en internasjonal avtale om samordnede løsninger gir store konkurranseutfordringer for de nordiske mediene. Behovet for at de nordiske regjeringene gjennomgår dagens skatteregler er derfor stort. Ikke minst fordi mediebransjen bare er den første av mange sektorer som vil bli påvirket av denne urettferdige konkurransen. Hvis ingenting blir gjort, vil de nordiske landenes skattegrunnlag bli raskt uthulet.

 Med tydelige krav til OECD og et aktivt engasjement for å styre EUs forslag i riktig retning har nå Nordens regjeringer en reell mulighet til å styrke journalistikken gjennom en rettferdig og balansert skattepolitikk. Samtidig vil man sikre skatteinntekter som finansierer den nordiske velferdsmodellen.