Aldri har behovet for faktabasert informasjon vært større, aldri har mediene hatt større etterspørsel og aldri har det vært tøffere å holde det gående. Medieøkonomien består av to ben– ett er abonnementsinntekter og det andre benet er annonseinntektene som forsvant over natten med koronakrisen. Selv solide mediehus, med over hundre år på baken, kan begynne å vakle dersom det ikke kommer tiltak raskt.
Av: Ole Erik Almlid, adm dir NHO og Randi Øgrey, adm dir Mediebedriftenes Landsforening, publisert i Dagens Næringsliv 06. april.
Når det ene benet svikter trenger vi hjelp fra myndighetene slik at vi kan oppfylle samfunnsoppdraget. Annonseinntektene renner ut samtidig som det er behov for mer informasjon og journalistikk, og det er viktig å sikre at vi har distribusjon og folk i mediehusene som kan lage det viktige innholdet vårt. Regjeringen har definert mediene som en samfunnsviktig funksjon og har bidratt med generelle ordninger som treffer bredt, men dessverre treffer de ikke godt nok i den krevende situasjonen for mediene.
Nå trenger vi journalistikken mer enn noensinne. Samfunnet og de demokratiske prosessene er avhengige av at mediene fungerer som de skal i en krisesituasjon som denne. Mediene tilhører demokratiets infrastruktur. Akkurat nå trenger vi informerte borgere og en god samfunnsdebatt mer enn noen gang. Det får vi ikke dersom mediebransjen raseres. Nå trenger vi hjelp fra myndighetene slik at vi kan fortsette å oppfylle samfunnsoppdraget.
Permitteringstallene øker fra dag til dag - dette i en tid hvor vi trenger flest mulig på jobb. Det er viktig å være oppmerksom på at de kommersielle mediene har skåret ned utgiftssiden i flere år for å ta hensyn til inntektsfall på annonsesiden som følge av digitaliseringen. Derfor er permitteringene vi ser nå kritiske fordi det er så få i disse funksjonene fra før. Paradoksalt nok sammenfaller behovet for journalistikk og fantastiske trafikktall med den mest dramatiske nedgangen i annonseringen vi har sett. Dualiteten i dette gjør at det nå er kritisk for norske medier å komme seg gjennom krisen og overleve, samtidig som de leverer på samfunnsoppdraget hver dag.
Sist uke meldte 99 % av MBLs medlemmer i NHOs medlemsundersøkelse om lavere etterspørsel. MBL representerer 201 mediehus hvorav 148 lokalaviser, kommersiell allmennkringkasting, lokal-TV, magasiner og andre bedrifter innenfor mediefeltet.
Det som skiller denne krisen fra andre internasjonale kriser, er at lokale myndigheter har ansvaret for beredskap, smittevern, skole, eldreomsorg og legevakt. Innbyggerne må dermed i langt større grad enn ved tidligere kriser gå til sin lokalavis for relevant og fakta-sjekket informasjon. Riksmediene vil i mindre grad kunne opplyse om detaljer i lokale utfordringer, planlegging og konsekvenser der den enkelte bor. Samtidig har riksmediene ansvaret for å dekke koronakrisen i både bredde og dybde. Det er reell fare for at mediekartet vil bestå av ganske mange hvite flekker når vi kommer ut av krisen. Det vil si lokalsamfunn i by og land uten journalistisk overvåkning og nyhetsdekning.
Vårt mål er at når denne krisen er over skal vi fortsatt ha et godt mediemangfold og vi skal ha medier som fortsatt har evnen til å levere på samfunnsoppdraget rundt i hele landet. Derfor trenger vi målrettede tiltak som treffer også denne delen av næringslivet.
Det hjelper ikke å ha mediene på lista over viktige samfunnsfunksjoner dersom det ikke lenger er nok journalister på jobb.