Mediebedriftenes Landsforening

Innhold

Lønnsoppgjøret på 1-2-3

Nyhet, Lønn og tariff

Publisert

Fra venstre: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Ole Erik Almild i samtale etter regjeringens kontaktutvalg foran lønnsoppgjøret 2020

Her får du en enkel oversikt over lønnsoppgjøret

I år er det hovedoppgjør og et forbundsvist oppgjør etter frontfagmodellen:

Annethvert år er det hovedoppgjør, og annethvert år er det mellomoppgjør. I et hovedoppgjør kan partene forhandle om alt i en tariffavtale, mens i et mellomoppgjør forhandles det kun om lønn.

Et samordnet oppgjør betyr at den økonomiske rammen blir avtalt sentralt mellom hovedorganisasjonene NHO og LO.

Et forbundsvist oppgjør vil si at hver landsforening i NHO, slik som MBL, forhandler med sine motparter på arbeidstakersiden.

I et forbundsvist oppgjør forhandler partene etter det vi kaller frontfagsmodellen. Det betyr i praksis at konkurranseutsatt industri setter seg ved forhandlingsbordet først, fordi norsk økonomi er avhengig av at lønnveksten holdes innenfor rammer som industrien kan tåle.


Frontfaget - hva er det?

Frontfaget består av Norsk Industri og NHO på den ene siden, og Fellesforbundet og LO på den andre siden. Partene forhandler seg fram til en økonomisk ramme. Det Norsk Industri og Fellesforbundet blir enige om legger sterke føringer for oppgjørene som følger i privat og offentlige sektor.

Forhandlinger etter frontfagsmodellen sikrer at lønnsutviklingen i Norge er tilpasset næringslivet som konkurrerer internasjonalt. I tillegg sikrer modellen at forskjellen på lønningene våre ikke blir for store.

Når Norsk Industri og Fellesforbundet har satt rammen starter forhandlingene i andre bransjer og sektorer.

For MBLs vedkommende innebærer det at våre forhandlinger med Norsk Journalistlag, Parat, Handel og Kontor i Norge og Fellesforbundet starter etter påske.

Forhandlingene mellom MBL og Norsk Journalistlag er satt til 28.-29. april.


Mekling og streik

Hvis partene ikke blir enige  må den parten som bryter forhandlingene melde fra til Riksmekleren, som vil legge ned forbud mot streik eller lockout før partene har vært til mekling.

Når det har gått ti dager med mekling kan hver av partene kreve meklingen avsluttet innen fire dager. Denne fristen er absolutt for mekleren, og dette er grunnen til at vi snakker om å mekle på overtid etter midnatt den fjerde dagen.

Hvis ikke meklingen fører frem og  partene ikke blir enige blir det streik.

Her kan du lese mer om streik og konflikt i et lønnsoppgjør. 

Her finner du ord og uttrykk knyttet til lønnsoppgjøret.