Ny måling: Nettrekorder og flere unge som følger norske nyheter

Koronakrisen har gjort store inngrep i folks tilværelse. Krisen har også satt sitt preg på folks medievaner og bruk av ulike mediekanaler. Den ferske undersøkelsen 24-timer* fra Kantar viser flere gledelige rekorder.

  • Med de største inngrepene i folks liv siden andre verdenskrig har behovet for å holde seg oppdatert på nyheter og hendelser både lokalt, nasjonalt og i et større verdensbilde vært avgjørende. Samtidig spres konspirasjonsteorier og falske nyheter i sosiale medier, og redaktørstyrte medier bekrefter igjen sin viktige rolle i å veilede og informere sine lesere i søken etter troverdige og relevante kilder til informasjon. Den ferske Kantar-undersøkelsen tar for seg mediebruk, nettopp gjennom døgnets 24-timer, og viser tydelig en høyere samlet mediebruk gjennom døgnet i mars/april 2020 sammenlignet med tidligere år.

Rekordmåned for nettmediene

De offisielle dekningstallene for digital bruk og lesing av papirutgaver for norske aviser og magasiner finnes på MBLs portal for dokumentasjon til bransjen, medietall.no*, og viser at mars var en rekordmåned for mange nettmedier. Den totale digitale dekningen økte med hele 16 prosent fra februar til mars. Den største andelen av konsumet er på mobil, og vokser med hele 20 prosent i perioden (Kantar). Grafen viser utviklingen i bruk av digitalt innhold for de største mediene, fra februar til mars 2020.  

*Alle dekningstall for norske aviser, magasiner på papir og digitalt finnes på www.medietall.no

Stadig flere abonnerer på aviser

Spørsmålet det er naturlig å stille seg er om utviklingen i bruk også vil føre til nye abonnenter for de redaktørstyrte mediene. MBL gjennomførte i 2017 og 2018 undersøkelsen Betaling for nyheter*, og har i tilknytning til Kantars 24-timer undersøkelse i månedsskiftet mars/april gjentatt spørsmålene som dreier seg om tilgang til og forventninger rundt egne abonnement og abonnement i husstanden.

To av tre svarer i perioden at de har minst ett abonnement på avis selv eller i husstanden (66 prosent i 2020 mot 63 prosent i 2017 og 2018). Fire av ti har abonnement på nettavis eller plussabonnement, mens 26 prosent har kombinasjonsabonnement og to av ti har abonnement på papiravis. Veksten kommer først og fremst fra at flere nå oppgir å abonnere på nettaviser og plussabonnement som VG + og Dagbladet Pluss, hvor kategoriene øker med henholdsvis åtte og seks prosentpoeng siden 2017.

Størst økning blant de yngste

Siden 2017 ser vi også en økning på hele 15 prosentpoeng i andelen under 30 år som svarer at de har abonnement selv eller i husstanden, og over halvparten (53 prosent) under 30 år oppgir nå at de har minst ett avisabonnement selv eller i husstanden. Flest oppgir å ha abonnement på nettaviser og det er også her veksten er størst. Abonnementsandelen er klart høyest blant unge som bor sammen med foreldrene (69 prosent), men også blant de som ikke bor med mor og far er andelen på hele 47 prosent. Kanskje kan det tenkes at de yngste i krisetiden har hatt et større behov for å orientere seg i nyhetsbildet utover sosiale medier og fritt tilgjengelige innhold, og slik i større grad har søkt mot husholdningens abonnementsmedier.

For andre aldersgrupper er det en stabil utvikling i perioden. Halvparten mellom 30 og 44 år og to av tre mellom 45 og 60 år oppgir å ha minst ett abonnement på avis. I tillegg har mediehusene en sterk posisjon blant de over 60 år, hvor hele ni av ti fortsatt oppgir å ha minst ett abonnement på avis.

Fullstendig rapport fra 2018 finnes her.

Forventet stabilitet i antall abonnement

Undersøkelsen "Betaling for nyheter"* tar også for seg befolkningens forventninger til egne abonnement det kommende året. Både befolkningens svar om egne og husstandens abonnement og utviklingen i opplag, viser en tydelig økning i antall abonnenter de siste årene. Samtidig viser den ferske undersøkelsen at befolkningen fortsatt i stor grad har en forventning om stabilitet i antall abonnement i nær fremtid. Hele 83 prosent av de som i dag ikke har abonnement mener at det er svært eller ganske usannsynlig at de vil abonnere på en avis ila de neste tolv månedene. Likevel er det verdt å legge merke til at sju prosent svarer at det er svært sannsynlig eller ganske sannsynlig at de vil abonnere, noe som er høyere enn i 2017 (fire prosent) og på linje med resultatene fra 2018.

*Spørsmål fra "Betaling for nyheter" er gjennomført våren 2020 som et tillegg til undersøkelsen 24-timer fra Kantar.

Fullstendig rapport fra 2018 finnes her.

Blant de som allerede har abonnement på avis svarer kun to prosent at de ser for seg flere avisabonnement det neste året, mens åtte av ti ser for seg å ha like mange abonnement om tolv måneder som i dag. Dette er også på nivå med undersøkelsen fra 2018.

Ny undersøkelse fra MBL og Kantar høsten 2020

Siden 2018 har opplaget for norske mediehus økt halvår for halvår, og stadig flere benytter mediehusenes spekter av digitale produkter. Det gjenstår å se om det økte konsumet av mediehusenes innhold gjennom koronakrisen vil medføre flere betalende abonnenter over tid. Norske redaktørstyrte medier er allerede langt fremme når det gjelder brukerbetaling, og de nyter høy tillitt hos lesere og brukere av et mangfold av tjenester. Med store tap i annonseinntektene denne våren, er brukerinntektene og abonnentene viktigere enn noen gang. MBL vil høsten 2020, som et ledd i dokumentasjon for bransjen, gjennomføres undersøkelsen "Betaling for nyheter" i sin helhet igjen, og som tidligere i tilknytning til Husholdningenes Medieutgifter fra Kantar. For tilgang til presentasjon av spørsmålene rundt tilgang og forventninger til abonnement som er omtalt i denne artikkelen, kan du ta kontakt med Bente Håvimb i MBL (bente@mediebedriftene.no). *For tilgang til 24-timer rapporten i sin helhet, ta kontakt med Kantar ved Salve Jortveit; salve.jortveit@kantar.com.