Stortingsinnstilling styrker troen på gjeninnføring av momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester

Publisert

-Det er positivt at forlikspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tydeliggjør at de ikke ønsker de negative konsekvensene fjerningen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester får for de norske redaktørstyrte mediene, sier MBLs adm. dir. Randi S. Øgrey.

Sist fredag avga Stortingets kulturkomité sin skriftlige innstilling til statsbudsjettet, og den har i dag vært debattert i Stortingssalen. -Nå gis det en klarere bestilling til regjeringen om å rette opp kuttet. Dette forplikter regjeringen i oppfølgingen, sier Randi S. Øgrey, adm. direktør i MBL.

MBL har vært tydelig på at avviklingen av momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester som ikke anses som aviser, vil få store konsekvenser for flere mediehus og for medienes samfunnsrolle fremover. MBL har påpekt at dette undergraver regjeringens mål i Hurdalsplattformen og vil styrke de globale tek-gigantene på bekostning av de redaktørstyrte norske mediene, nettopp fordi lyd og levende bilder foretrekkes og benyttes av stadig flere og særlig de yngre.

Innstillingen fra kulturkomiteen endrer ikke på at fritaket for elektroniske nyhetstjenester som ikke er å anse som aviser (§6-2), avvikles fra 1.1.23, men utdyper enigheten om at regjeringen må jobbe videre med saken som kom i budsjettforliket.

-Det er positivt at forlikspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tydeliggjør at de ikke ønsker de negative konsekvensene fjerningen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester får for de norske redaktørstyrte mediene, sier hun.

I debatten trakk også kulturminister Anette Trettebergstuen frem de uønskede konsekvensene for de redaktørstyrte mediene og enigheten:

-Jeg er glad for at budsjettavtalen og det vedtaket nettopp gir oss handlingsrom for å jobbe videre og kanskje finne bedre innretninger på dette i tida fremover, uttalte Trettebergstuen.

Øgrey understreker at regjeringen bør følge opp dette med å gjeninnføre momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester, justert i tråd med presiseringen MBL har foreslått.

-Det vil sikre at vi unngår de negative konsekvensene for de redaktørstyrte mediene som Stortinget ikke ønsker, men også løse de utilsiktede konsekvensene av fritaket knyttet til TV-distributører som regjeringen har begrunnet avviklingen med, sier Øgrey.

De andre partiene i komiteen, Høyre, FrP og Venstre, er klare på at regjeringen heller burde beholdt fritaket og adressert de utilsiktede konsekvensene knyttet til TV-distributørenes salg av TV-kanalpakker med utenlandske nyhetskanaler som ikke er rettet mot et norsk publikum.

-Det er også svært positivt at opposisjonspartiene er klare i sin kritikk, og at Venstre og Høyre er så tydelige på at de ønsker en rask gjeninnføring i tråd med MBLs forslag.  Et bredt flertall viser nå vilje til å løse dette, og MBL er glade for at vi har engasjerte politikere som gjennom en krevende høst har lyttet til bransjens innspill og bidrar gjerne i fortsettelsen, avslutter hun.

Les innstillingen 5.1 Mediepolitiske styringssignal 2023–2026 og kommersiell allmennkringkasting