Kulturdepartementet gir 45 millioner til ny norsk språkmodell basert på innhold fra norske aviser

Publisert

Fra venstre: direktør i Språkrådet Åse Wetås, nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, Geir E. Engen, fagsjef ved Mediebedriftenes landsforening, kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung. Foto: Gorm K. Gaare/Nasjonalbiblioteket.

– Utviklingen av generativ kunstig intelligens har til nå vært styrt av globale teknologigiganter, som ofte bruker opphavsrettsbeskyttet innhold uten lov. Derfor er vi veldig glade for at Kulturdepartementet vil sette av penger i neste års statsbudsjett. Det gjør det mulig å utvikle en norsk språkmodell trent på innhold med klarerte rettigheter, sier Randi S. Øgrey adm. dir. i MBL.

Kulturdepartementet varslet i dag at det i forslag til statsbudsjett for 2026 vil bli lagt inn 45 millioner kroner til vederlag til rettighetshavere innenfor presse- og aktualitetsmedier. 

– MBL har lenge forhandlet med Nasjonalbiblioteket om en avtale som gir rett til å bruke tekst fra våre medlemmer til å trene en norsk språkmodell, og vi håper å bli enige om en avtale i løpet av høsten. Det er bra at Kulturdepartementet nå vil sikre finansiering i statsbudsjettet for neste år. Det gjør det mulig å utvikle en språkmodell basert på innhold med avklarte rettigheter, sier Øgrey

Undersøkelser har vist at nyhets- og aktualitetsstoff har stor verdi som treningsdata for språkmodeller. Avtalen med Nasjonalbiblioteket skal tillate at det etableres et sett av treningsdata bestående av opphavsrettslig beskyttet innhold fra våre medlemmer, og at dette benyttes til å trene, utvikle, vedlikeholde og dele norske språkmodeller. Avtalen skal samtidig sikre at rettighetshavernes ideelle og økonomiske interesser ikke forringes slik at det fortsatt vil være grunnlag for rettighetshavere til forretningsutvikling og å skape og utgi verk til beste for det norske samfunnet. 

-Generativ KI er forventet å bli en del av den digitale infrastrukturen, og vil påvirke store deler av samfunnet. Det er da viktig at vi har språkmodeller som er basert på norsk kvalitetssikret innhold som reflekterer norsk språk og kultur. Slike modeller vil kunne ha betydelig samfunnsverdi for offentlig og privat tjenesteutvikling, også for våre medlemmer, sier Øgrey.