De globale teknologiselskapene bygger i økende grad sine tjenester på innhold produsert av norske medier. Dette er en alvorlig utfordring, og de redaktørstyrete mediene må rustes i møtet med tek-gigantene.
Redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang. Samtidig blir det stadig mer utfordrende å finansiere journalistikk. Konkurransen fra de globale teknologiselskapene om oppmerksomhet, annonseinntekter og brukerbetaling har store konsekvenser for norske medier. I tillegg bygger de globale teknologiselskapene i økende grad sine tjenester på innhold produsert av norske medier.
Denne uken var det høring om endringer i åndsverkloven i familie- og kulturkomiteen.
- Dette handler om hvordan vi ruster redaktørstyrte medier i møtet med tek-gigantene, i en utvikling som går i rasende fart. Vi støtter mange av endringene i proposisjonen, og vil i dag vi konsentrere oss om noen få temaer hvor vi mener det er nødvendig med endringer; den nye utgiverretten, plattformansvaret og tekst- og datautvinning sier administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening MBL Randi S. Øgrey.
Tekst og datautvinning
Innføringen av reglene for tekst- og datautvinning svekker rettighetshaverne i en tid hvor disse burde styrkes i møte med ny teknologi. For mediene er det avgjørende at regelverket sikrer at medienes innhold ikke utnyttes kommersielt uten avtaler, når reservasjon er uttrykt.
- For å sikre en reell reservasjonsrett, bør Stortinget utsette iverksettelsen av regelverket for tekst- og datautvinning til EU har kommet med klare standarder for reservasjon, sier Børset.
MBL viser også til Schibsted sine innspill, bla. om at en generell reservasjon skal anses som en hensiktsmessig metode.
Utgiverretten
Hensikten med den nye eneretten for utgivere er å styrke finansieringen av journalistikken og utgivernes forhandlingsposisjon. Rettigheten kan skape nye inntektsmuligheter dersom den fungerer etter sin hensikt, men slik forslaget nå er utformet vil rettigheten ikke fungere etter intensjonen.
-Vi mener at unntakene i rettigheten må avgrenses. Det gjelder både unntaket for "svært korte utdrag" og unntaket for "privat eller ikke-ervervsmessig bruk". Vi mener også at ordlyden bør knyttes nærmere opp mot direktivet, og at "første gang"-formuleringen tas ut, sier leder for juridisk avdeling i MBL, Pernille Børset.
Dette vil gjøre det enklere å forhandle med tek-gigantene. Samtidig ser vi fra andre land at for at rettigheten skal kunne fungere etter intensjonen må det et reelt forhandlingsrammeverk på plass.
-Vi foreslår at Stortinget ber regjeringen evaluere rettigheten et år etter ikrafttredelse. Videre foreslår vi at på bakgrunn av erfaringene her, men også i andre europeiske land, at regjeringen skal komme tilbake med et forslag om et reelt forhandlingsrammeverk, slik at rettigheten kan virke i tråd med intensjonen, sier Børset.
Plattformansvaret
MBL ber også om at plattformansvaret i skal utvides til også å omfatte nærstående rettigheter. Andre nordiske land har valgt løsninger der utgiverretten omfattes.
