De globale teknologiselskapene bygger i økende grad sine tjenester på innhold produsert av norske medier. Dette er en alvorlig utfordring, og de redaktørstyrete mediene må rustes i møtet med tek-gigantene.
Redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang. Samtidig blir det stadig mer utfordrende å finansiere journalistikk. Konkurransen fra de globale teknologiselskapene om oppmerksomhet, annonseinntekter og brukerbetaling har store konsekvenser for norske medier. I tillegg bygger de globale teknologiselskapene i økende grad sine tjenester på innhold produsert av norske medier.
Denne uken var det høring om endringer i åndsverkloven i familie- og kulturkomiteen.
- Dette handler om hvordan vi ruster redaktørstyrte medier i møtet med tek-gigantene, i en utvikling som går i rasende fart. Vi støtter mange av endringene i proposisjonen, og vil i dag vi konsentrere oss om noen få temaer hvor vi mener det er nødvendig med endringer; den nye utgiverretten, plattformansvaret og tekst- og datautvinning sier administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening MBL Randi S. Øgrey.
Tekst og datautvinning
Innføringen av reglene for tekst- og datautvinning svekker rettighetshaverne i en tid hvor disse burde styrkes i møte med ny teknologi. For mediene er det avgjørende at regelverket sikrer at medienes innhold ikke utnyttes kommersielt uten avtaler, når reservasjon er uttrykt.
- For å sikre en reell reservasjonsrett, bør Stortinget utsette iverksettelsen av regelverket for tekst- og datautvinning til EU har kommet med klare standarder for reservasjon, sier leder for juridisk avdeling i MBL, Pernille Børset.
MBL viser også til Schibsted sine innspill, bla. om at en generell reservasjon skal anses som en hensiktsmessig metode.
Utgiverretten
Hensikten med den nye eneretten for utgivere er å styrke finansieringen av journalistikken og utgivernes forhandlingsposisjon. Rettigheten kan skape nye inntektsmuligheter dersom den fungerer etter sin hensikt, men slik forslaget nå er utformet vil rettigheten ikke fungere etter intensjonen.
-Vi mener at unntakene i rettigheten må avgrenses. Det gjelder både unntaket for "svært korte utdrag" og unntaket for "privat eller ikke-ervervsmessig bruk". Vi mener også at ordlyden bør knyttes nærmere opp mot direktivet, og at "første gang"-formuleringen tas ut, sier Børset.
Dette vil gjøre det enklere å forhandle med tek-gigantene. Samtidig ser vi fra andre land at for at rettigheten skal kunne fungere etter intensjonen må det et reelt forhandlingsrammeverk på plass.
-Vi foreslår at Stortinget ber regjeringen evaluere rettigheten et år etter ikrafttredelse. Videre foreslår vi at på bakgrunn av erfaringene her, men også i andre europeiske land, at regjeringen skal komme tilbake med et forslag om et reelt forhandlingsrammeverk, slik at rettigheten kan virke i tråd med intensjonen, sier Børset.
Plattformansvaret
MBL ber også om at plattformansvaret i skal utvides til også å omfatte nærstående rettigheter. Andre nordiske land har valgt løsninger der utgiverretten omfattes.
