Norske medier jobber målbevisst med beredskap – men trusselbildet er i endring
MBLs ferske kartlegging av beredskapsarbeidet i norske mediehus viser at det er høy bevissthet i arbeidet med beredskap, men også at trusselbildet endrer seg raskt.
Med økende desinformasjon og propaganda er redaktørstyrte medier avgjørende for tillit, beredskap og motstandskraft i befolkningen. Dette har fått økt oppmerksomhet. I regjeringens totalberedskapsmelding er det slått fast at redaktørstyrte medier har en sentral rolle i demokratiet, og at det er viktig å sikre gode rammevilkår for redaktørstyrte medier.
-Regjeringen har selv slått fast at redaktørstyrte medier er en del av totalberedskapen. Skal vi fylle dette oppdraget må de politiske rammevilkårene være stabile og sikre. Redaktørstyrte medier må formelt defineres som en del av totalforsvaret og som samfunnsviktig funksjon. Mediene må ha tilgang til personell, infrastruktur og ytringsrom ved kriser, sier adm. dir i MBL Randi S. Øgrey.
Se resultater fra kartleggingen her.
Tydelig sammenheng mellom prioritering og beredskap
Kartleggingen viser en tydelig sammenheng mellom ansett viktighet og hvor forberedt mediene er. Mediehusene jobber målrettet, og beredskapen er høyest rundt «tradisjonelle» beredskapsområder som sikkerhet for ansatte og journalister, teknologisk beredskap og digital infrastruktur.
-Mediehusene gjør mye viktig og riktig arbeid med beredskap, i et trusselbilde som utvikler seg raskt. Bransjen må fremover jobbe kontinuerlig med beredskap for å sikre rammeverk som gjør at de kan produsere journalistikk – også når samfunnet står i en krise, sier Øgrey.
Samtidig peker kartleggingen på utfordringer knyttet til desinformasjon, innsidetrusler og manglende samarbeid mellom medier og myndigheter. Mediene vurderer seg selv som litt dårligere forberedt på dette enn beredskap knyttet til blant annet infrastruktur og fysiske lokaler.
-Tallene viser at mediene har kommet langt innen teknologisk beredskap og sikkerhet for ansatte, men samtidig at innsatsen mot desinformasjon og innsidetrusler må styrkes. Faktasjekk og verifisering er både tid- og ressurskrevende, men en nødvendighet for å opprettholde tilliten til redaktørstyrte medier og skille journalistisk kvalitetssikret innhold fra falske nyheter og algoritmestyrte anbefalinger, sier Øgrey.
Innsidetrusler mulig blindsone
Kartleggingen viser at Mediehusene er minst forberedt på innsidetrusler i form av ansatte, konsulenter og kontraktører som med legitim tilgang bevisst eller uaktsomt påfører skade. Dette er en risiko som i Norge tradisjonelt har vært ansett som lav, men som kan få store konsekvenser dersom den realiseres.
Bakgrunn:
- Kartleggingenble gjennomført av MBL i perioden 24. mars – 8. april 2026.
- 64 redaktører og daglige ledere deltok.