Totalt 54 prosjekter var nominert til årets priser. MBL gjennomførte i høst en omfattende fornyelsesprosess av årets mediepriser, med et revidert formål og nye, plattformuavhengige kategorier. Antall priskategorier ble redusert fra 20 til åtte, hvor tre av kategoriene er delt inn i lokal og nasjonal.
Årets jury har bestått av Eirik Haugen (Østlands-Posten), Kristine Stensland (Stavanger Aftenblad), Ida Anna Haugen (NRK) Tom Erik Thorsen (Varden/Polaris Media Sør), Ida Falch Olsen (TV 2), Jan Thomas Holmlund (Dagbladet), Christer Solbakk Johnsen (Adresseavisen), Erik Sønstelie (Amedia) og Trine Ohrberg (MBL).
Årets front
Imponerende presisjon kombinert med nerdete datajournalistikk og avanserte simuleringer bygger opp en dramaturgi som hele landet kunne føle på kroppen. En modig og langsiktig strategi gjør kompliserte sannsynlighetsberegninger forvandlet til allemannseie og en felles digital leirbålsfølelse. Da det avgjørende øyeblikket endelig kom, valgte redaksjonen å kaste alle tradisjonelle konvensjoner over bord til fordel for et rent, emosjonelt urkraftuttrykk. Ved å rense forsiden for støy og detaljer, skapte de et visuelt uttrykk som ble delt av alle, fra mannen i gata til landets statsminister. Så gjennomført at selv den ikoniske logoen måtte vike plass for å markere det historiske skiftet fra nyhetsformidler til nasjonal jubel-leder. En klikkrate på 26 % og eksponering for to millioner unike brukere, beviste at digital journalistikk kan eie de største fysiske øyeblikkene. Innovasjonen stanset ikke ved skjermen, men inntok bybildet og møtte fansen ansikt til ansikt i en sømløs fusjon av data og eufori. Dette er et skoleeksempel på hvordan teknisk presisjon og visuell enkelhet kan smelte sammen for å fange en hel nasjons lettelse og glede.
Vinneren er VG med «JAAA!».
Årets nyhet (lokal)
Her rettes søkelyset mot en infrastruktur de færreste ønsker å kjenne til. Redaksjonen har avdekket hvordan systematiske nedprioriteringer gjennom en hel generasjon har ført til en nasjonal miljøkrise. Gjennom banebrytende bruk av kunstig intelligens og 13 millioner datapunkter, har de bygget egne modeller som har avslørt sannheter myndighetene selv ikke hadde oversikt over. Med støvlene på har journalistene bokstavelig talt vasset i problemene for å dokumentere alt fra ulovlige utslipp i drikkevannskilder til en omfattende EØS-skandale. Deres nyskapende «kloakk-kart» har demokratisert kompliserte miljødata, og gitt befolkningen over hele landet muligheten til å se hva som skjuler seg under overflaten ved deres egne badeplasser. Arbeidet har ikke bare skapt lunsjprat, men har tvunget frem innrømmelser fra regjeringshold, utløst undersøkelser fra ESA og satt i gang strakstiltak for å berge sårbare fjorder. Redaksjonen har bevist at selv det mest uappetittlige tema kan bli stor og viktig journalistikk. Gjennom en unik kombinasjon av data, jus og menneskelig utholdenhet har de satt en dagsorden som vil prege norsk miljøpolitikk i årevis fremover.
Vinneren er Adresseavisen «Kloakkavsløringen».
Årets nyhet (nasjonal)
En sjelden balanse mellom det rått dramatiske og det dypt menneskelige, hvor seerne ble tatt med helt bak fasaden av vår felles trygghet. I et mørkt landskap mellom etikk og lovbrudd har redaksjonen dokumentert en virkelighet de færreste trodde eksisterte i det norske samfunnet. Ved å infiltrere lukkede undergrunnsmiljøer avdekket de hvordan noen opererer i skyggene, utenfor myndighetenes kontroll og med livet som innsats. Gjennom en modig og omfattende bruk av utradisjonelle metoder, inkludert falsk identitet og skjult kamera, klarte journalistene å vinne tilliten til en person som i ettertid har omtalt seg selv som en seriemorder. Saken har ikke bare rystet publikum, men har også gitt etterlatte i to land de smertefulle svarene på hva som egentlig skjedde med deres kjære. Med nærmere 1,2 millioner seere og en massiv tilstedeværelse på sosiale medier, har prosjektet klart å engasjere en hel nasjon og flere generasjoner i dype debatter om både aktiv dødshjelp og presseetikk. Journalistene utviser et ekstraordinært samfunnsansvar som går langt utover selve skjermopplevelsen. Dette er undersøkende nyhetsjournalistikk på sitt mest kraftfulle, der konsekvensene er både konkrete, rettslige og nasjonalt dagsordensettende.
Vinneren er TV 2 «Dødsenglene».
Årets historiefortelling (lokal)
Med dyp empati og journalistisk utholdenhet løftes skjebnen til en av de usynlige arbeidshestene som holder hjulene i gang frem. Gjennom en rystende fortelling blir leseren konfrontert med de brutale konsekvensene av mangelfull sikkerhet og systemsvikt. Redaksjonen har benyttet nyskapende visuelle grep der røntgenbilder av en knust kropp smelter sammen med portretter av mennesket bak bruddskadene, noe som gjør det usynlige traumet smertelig konkret. Historien gir en sjelden stemme til en polsk gjestearbeider som i månedsvis klandret seg selv for ulykken, inntil dokumenter og granskinger plasserte ansvaret der det faktisk hørte hjemme. Journalistene dokumenterer hvordan ett sekunds ulykke kan legge et helt liv og en hel familie i grus. Historien evner å kombinere den kalde datajournalistikken fra tilsynsrapporter med den varme, sårbare nærheten til den skadde og hans pårørende. Historien er en kraftfull påminnelse om pressens samfunnsoppdrag: å lyse opp de mørkeste krokene av arbeidslivet og sikre at rettferdigheten ikke glemmes når støvet har lagt seg.
Vinneren er Bergens Tidende «Fallet».
Årets historiefortelling (nasjonal)
En fortelling om utenforskap så velkomponert at den sitter i kroppen lenge etter at siste ord er sagt. Ved å kombinere klassisk gravejournalistikk med en usedvanlig sterk narrativ kraft, har redaksjonen skapt et nasjonalt lydmonument over et tapt liv. Historien gir en unik stemme til mennesker som sjelden slipper til i offentligheten, med en kombinasjon av råskap og varme tegnes et portrett av et menneske som levde alt annet enn A4, men med et ønske om å leve nettopp slik alle andre gjør. Fortellingen lykkes med å menneskeliggjøre et utskudd i samfunnet, og tvinger oss til å se mennesket bak de kriminelle overskriftene. Ved å bruke unike lydopptak fra krigens bakholdsangrep og private samtaler, skapes et lydbilde som bringer lytteren ubehagelig tett på en lovløs underverden. Den dype lojaliteten fra en søster som aldri gav opp, blir det emosjonelle ankeret i en historie preget av dop, vold og dyp fortvilelse. Historien løfter blikket mot systemisk svikt og fornorskningspolitikkens mørke etterslep, og stiller spørsmål ved om samfunnet i det hele tatt ga hovedpersonen en sjanse. Mesterlig fortalt av en av landets kanskje aller beste historiefortellere.
Vinneren er NRK «Krigeren fra Tysfjord».
Årets avsløring
Dette er gravejournalistikk som setter en helt ny standard for hvordan komplekse saksforhold avdekkes og formidles. Gjennom imponerende metodebruk og standhaftig arbeid avdekkes det hvordan fellesskapets midler, øremerket en desperat forsvarskrig, sto i fare for å havne i feil hender. Avsløringene viser hvordan det som ble markedsført som avansert militærteknologi, i realiteten var hyllevare langt unna det som var lovet. Saken retter et skarpt og nødvendig søkelys på aktører som forsyner seg av statskassa uten å levere i tråd med forventningene. Alvoret understrekes av at utstyret er ment brukt i krig, med potensielt livstruende konsekvenser. Gjennom kreativ, innovativ og nyskapende bruk av hele den teknologiske verktøykassen, gjenskaper redaksjonen situasjoner som gjør avsløringene både forståelige og sterkt engasjerende. Det som kunne vært en tradisjonell gjennomgang av ekspertuttalelser og beregninger, løftes til en visuell og troverdig fortelling som fenger bredt. Saken fikk uvanlig raske og konkrete konsekvenser, blant annet ved at avtaler ble stanset og systemsvikt ble avdekket. Journalistikken har ikke bare avdekket kritikkverdige forhold, men bidro også til å beskytte både norske midler og menneskeliv. Dette er gravejournalistikk av ypperste klasse, som både kan ha reddet ukrainske liv og styrket Norges internasjonale omdømme.
Vinneren er VG «Maskene til 100 millioner».
Årets Konsept
Årets konsept løfter en marginalisert gruppe som sjelden får plass i mediene, og skaper dagsordensettende debatt om alt fra representasjon til inkludering. De har ikke bare vunnet folkets hjerter, de har også endret den politiske agendaen. Med en mesterlig balanse mellom knallharde sportslige krav og ekte sårbarhet, har konseptet utfordret våre fordommer og fylt samfunnsoppdraget på en måte vi sjelden har sett maken til. Et unikt og usminket innblikk i en hverdag preget av både utfordringer og en urokkelig vilje til mestring, har vist oss at realitysjangeren kan brukes til noe langt dypere enn bare underholdning. Det er umulig å ikke bli beveget og imponert av en gjennomføring som er så helstøpt, visuelt vakker og emosjonelt slagkraftig fra start til finale. Dette er noe av det aller fineste og rauseste som ble laget på TV i 2025, og strekker seg langt ut over å være et TV-program når de blir den aller største snakkisen i befolkningen - alle har et forhold til denne gjengen. Ved å løfte frem verdien av et menneskesyn der alle er like mye verdt, har de skapt historie og gitt oss nye helter å se opp til.
Vinneren er NRK «Team Pølsa».
Årets nettsted (lokal)
Nettstedet har vist en imponerende evne til å kombinere kommersiell vekst med blytung samfunnsnytte. Med en leservekst på hele 47 prosent og en abonnementsmasse som har skutt i været det siste året, har de knekt koden for hvordan man engasjerer et ungt og urbant publikum. De har gått fra å være en frisk utfordrer til å bli en maktfaktor som setter dagsorden og endrer politiske vedtak i landets største by. De dyrker et kompromissløst, ultratabloid uttrykk, men bak de spissede overskriftene skjuler det seg bunnsolid journalistikk. De har fylt et demokratisk vakuum ved å overvåke lokalpolitikken tettere enn noen har gjort før dem, og har samtidig blitt en digital bjellesau for hele sitt konsern. Gjennom en modig satsing på meningsjournalistikk og en unik teft for sosiale medier, har de blitt selve definisjonen på en moderne lokalavis. Fra en humpete start har de vokst til å bli en uunngåelig stemme for alle som bor, lever og puster i hovedstaden.
Vinneren er Avisa Oslo.
Årets nettsted (nasjonal)
Årets nettsted kombinerer en imponerende digital rekkevidde med uredd, metodisk og bunnsolid journalistikk. Redaksjonen har dokumentert en unik evne til å tvinge frem faktiske lovendringer og politisk opprydding. De bygger egne datasett og bruker nyskapende metoder for å avdekke kritikkverdige forhold både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig som de setter dagsorden med tunge avsløringer, har de revolusjonert brukeropplevelsen med et redesign som gjør både den raske nyhetsstrømmen og det dype graveinnholdet mer tilgjengelig. Satsingen på visuell historiefortelling og en integrert breakingdesk sørger for at leserne alltid får nyhetene servert i det formatet som forklarer saken best. Den enorme bredden i porteføljen, fra dagsordensettende podkaster til egne nisjer og TV-satsinger, gjør at de når ut til alle lag av befolkningen med innhold som virkelig betyr noe i hverdagen. De oser av selvstillitt, overskudd og skaperglede, og er blitt en avgjørende del av nordmenns hverdag. Med den journalistiske slagkraften, kombinert med en innovasjonsvilje i verdensklasse, setter de standarden for nettsteder i 2025 og har befestet sin posisjon som det digitale lokomotivet i norsk presse, med en raus delingskultur som drar hele bransjen fremover.
Vinneren er VG.
Årets innovasjon
Årets vinner har en unik evne til å kombinere dagsordensettende journalistikk med teknologisk innovasjon som gang på gang setter ny bransjestandard. Gjennom tverrfaglig utholdenhet og brukerdialog har de snudd motgang til suksess, og med en modig satsing på KI har de endelig løst et problem nettaviser har slitt med i flere tiår: Hvordan gi leseren full oversikt over nyhetsbildet siden sist de var inne? I dag utkonkurrerer den lavmælte tjenesten vanlige nyhetsartikler og fungerer som et genialt grep for å styrke innloggingen i en tid preget av «cookiedøden». Dette er ikke bare en teknologisk bragd, men et bevis på en kultur som tør å feile for å flytte samfunnsoppdraget fremover. Ved å bruke kunstig intelligens på en måte som føles både personlig og nyttig, har de skapt en funksjon vi er sikre på at hele bransjen snart vil kopiere.
Vinneren er VG.
Årets mediehus
Årets mediehus imponerer med stor bredde og en unik evne til å samle publikum. Gjennom tunge avsløringer og dristige satsinger setter de dype spor i samfunnsdebatten. Mediehuset mestrer balansegangen mellom en pulserende nyhetsstrøm og kvalitetsjournalistikk på en eksemplarisk måte, og de leverer bunnsolid gravearbeid side om side med en lynrask nyhetsdekning og en råsterk krimsatsing. Der andre ofte følger strømmen, tør redaksjonen å stoppe opp, snu bunken og tilføre nye perspektiver. Resultatet er journalistikk som ikke bare informerer, men som flytter makt. Deres største satsinger, både på nyheter, sport og underholdning, fungerer som moderne leirbål og gir fellesopplevelser som minner oss om den unike rollen redaktørstyrte medier spiller i samfunnet. De balanserer stødig mellom det emosjonelle og det rasjonelle, og treffer både hodet og hjertet hos publikum. Med et tydelig driv for både samfunnsoppdraget og underholdningsverdien, evner de å drive folkeopplysning gjennom særdeles god historiefortelling. Suksessen er et direkte resultat av strategisk mot. Ved å kombinere leken innovasjon med en stødig redaksjonell ryggrad, beviser de at fornyelse og troverdighet er to sider av samme sak. Dette gjenspeiles i sterke kommersielle resultater i et krevende marked, og vitner om en hel organisasjon som nå drar i samme retning. Interne skiller er visket ut til fordel for et lagarbeid som bærer frukter for både publikum og organisasjonen. Mediehuset fremstår i dag som en komplett og usedvanlig sterk aktør. De kombinerer høy kvalitet og et tydelig samfunnsoppdrag med innovasjonsglede og en imponerende gjennomslagskraft. I konkurranse med verdens mektigste strømmeaktører er det bemerkelsesverdig hvordan årets mediehus ikke bare hevder seg, men vinner publikum og lykkes på egne premisser.
Årets mediehus er TV 2.