Mediebedriftenes Landsforening

Innhold

Det er ikke over ennå …

Nyhet, Aviser og magasiner, Mediepolitikk

Publisert

Mediemangfoldsutvalget la frem sin innstilling for halvannet år siden, og vi venter fortsatt på handling fra regjeringen, skriver Tove Nedreberg, adm. direktør i Adresseavisen og styreleder i MBL og Stig Finslo, direktør i Amedia og nestleder i MBL i en kronikk i Dagens Næringsliv i dag.

Kulturministeren har nå lovet å komme med sin mediemelding før jul. Ved flere anledninger har hun uttalt seg på en måte som gir inntrykk av at situasjonen ikke lenger er så alvorlig som Mediemangfoldsutvalgets analyse viste. Det stemmer ikke.

Mediemangfoldsutvalget argumenterer tungt for at staten må investere mer i sitt ansvar for å opprettholde ytringsfrihetens infrastruktur, produksjonen av journalistikk på norsk og bidra til at de redaksjonelle mediene kan fylle sin viktige samfunnsrolle, til beste for demokratiet og samfunnsdebatten.

Den utfordringen står fortsatt ved lag. Norsk journalistikk er under press. Det er minst like stort behov for en offensiv mediepolitikk nå som det var for halvannet år siden. Utviklingen har bekreftet det fremtidsbildet utvalget tegnet.  Vi forventer derfor at mediemeldingen som kommer vil inneholde nye offensive tiltak som kan bidra til å opprettholde nyhetsjournalistikken, hverdagsjournalistikken, over hele landet. Det er mange lokalsamfunn avhengig av.  

Det er riktig at norske aviser har hatt en positiv utvikling de siste to årene i form av vekst i antall kunder og brukerinntekter. Men disse positive utviklingstrekkene endrer ikke det store bildet. Det store bildet er fortsatt preget av nedgang i avisenes samlede inntekter, påfølgende reduksjon i antall journalister og trusselen om at viktige demokratiske samfunnsverdier kan gå tapt dersom det ikke settes inn tiltak.

Mediemangfoldsutvalgets alvorlige budskap bygget på analyser av den økonomiske utviklingen for nyhetsmediene frem til og med 2015. Nå kjenner vi resultatene for 2016 og 2017, og de gir grunn til uro. Avisene har på disse to årene mistet nye 1437 millioner i annonseinntekter, på toppen av 1915 millioner de fire foregående årene.

Mediehusene har gjennom godt arbeid klart å snu en negativ opplagstrend, og har nå sterkere vekst i antall digitale brukere enn nedgang i antall papirbrukere.  Men dette har ikke gitt større effekt enn at brukerinntektene har økt med rundt 200 mill. kr siden 2012.  Dette kompenserer ikke på noen måte for at det i samme seksårsperiode er blitt borte 3352 mill. kr fra avisenes annonseinntekter. Til sammenligning var lønnskostnadene for samtlige aviser i 2017 omtrent 4200 mill. kr.

Mediehusene har gjennom mange år vært tvunget til å møte denne situasjonen med å kutte kostnader for å klare å opprettholde en sunn økonomi. Bare i 2016 og 2017 er det kuttet kostnader for 1500 mill. kr. Store deler av dette har vært bemanningskostnader. Norsk Journalistlag mistet 287 medlemmer i norske aviser bare i 2016 og 2017. Mer enn hver tiende avisjournalist er blitt borte siden Mediemangfoldsutvalget la frem sin rapport. Færre journalister er et tegn på at medienes demokratiske oppdrag og funksjon er under press. Og det er nettopp den funksjonen statens mediepolitikk skal verne om og bidra til å styrke.

Mediepolitikk er demokratipolitikk. Mange kommunestyrer opplever allerede at møtene deres ikke lenger dekkes av noen redaksjon. Om vi ikke raskt makter å etablere bærekraftige digitale forretningsmodeller, er det en høy risiko for at det vil bli enda flere kommuner og lokalsamfunn som ikke lenger har journalistisk dekning av det som skjer i deres nærmiljø. Da hjelper det verken at kommunene er på Facebook eller at NRK styrker sitt digitale tilbud i konkurranse med avisene. Hvite flekker på det norske mediekartet har negative konsekvenser for demokratiet.

Jobben med å skape fremtidsrettede forretningsmodeller må og skal mediehusene selvsagt ta selv. Inntil de er på plass er det behov for ekstraordinære offentlige tiltak i noen år, for å sikre mediemangfoldet i hele landet slik at lokalsamfunn ikke mister viktig journalistikk.