Kronikk: Fare for medieenfold

Danmark, Sverige og Finland har forstått at statskringkasterne må tøyles for ikke å ødelegge for de private mediebedriftene.

Tyskland har i lang tid hatt en lovbestemt avgrensning av de statsfinansierte public-service-selskapenes aktivitet online. Her slås det fast at disse selskapene skal bruke nettet til å formidle lyd og levende bilder - ikke til å lage avislignende, tekstbaserte tilbud i direkte konkurranse med de private nyhetsredaksjonene. Den danske regjeringen har nå fått på plass et mediepolitisk forlik som vil begrense DRs mulighet for å konkurrere med private medier. I tillegg reduseres DRs lisensinntekter med 20 prosent, og mer penger skal i stedet styres mot forbedring av rammebetingelsene for de private nyhetsaktørene. I Sverige har en parlamentarikerkomité lagt frem et forslag med omtrent samme begrensning i public service-mandatet som i Tyskland, men uten å kutte i inntektene til statskringkasterne. Finland har frosset inntektene til sin viktigste public-service-aktør, YLE, i en treårsperiode.

I Norge har det ikke skjedd stort for å bedre balansen mellom den statlige og de private medievirksomhetene. Medietilsynet leverte i vår en rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet, der den viktigste konklusjonen, helt uten forbehold, var at NRK ikke representerer noen trussel mot de private mediebedriftenes mulighet til å finansiere sin journalistikk. I høringsrunden som fulgte ble konklusjonene tilbakevist, punkt for punkt, og så ble det stille. Vi er likevel bekymret for at Medietilsynets rapport kan ha fått gehør blant våre folkevalgte. Det kan i så fall bli fatalt for de mediepolitiske valgene som nå må tas.

Noen av våre mest sentrale private nyhetsredaksjoner har redusert bemanningen med over 50 prosent de siste ti årene, noen helt opp mot 70 prosent. Med færre journalister øker faren for at stadig større deler av samfunnet blir “blindsoner” uten journalistisk dekning. Blindsoner oppstår geografisk, ved at en rekke kommuner står helt uten journalistisk dekning, eller tematisk - for eksempel slik at Forsvaret eller lokalt næringsliv knapt vies oppmerksomhet. Når folk mister fellesarenaer for kritisk journalistikk og samfunnsdebatt, øker faren for maktmisbruk, og den generelle tilliten et godt samfunn er avhengig av, reduseres.

Situasjonen for de frie nyhetsmediene er omtrent den samme i alle vestlige land, og hovedårsaken er at det digitale annonsemarkedet domineres av Facebook og Google. Den andre vesentlige inntektskilden for å finansiere journalistikk, inntekten fra brukerne, blir desto viktigere. I Norge har vi kommet langt i å utvikle gode digitale abonnementsprodukter som folk vil ha og er villige til å betale for. Et NRK som satser offensivt online, med avislignende, tekstbaserte, nyhetstjenester både nasjonalt og regionalt, uten at man trenger å betale for tilgang, kan sette en effektiv stopper for videre vekst. Brukerinntektene må vokse mye mer om vi skal bli i stand til å opprettholde redaksjoner på et nivå som gjør at de kan fylle samfunnsoppdraget.

Vi er altså i en situasjon der en statlig virksomhet, NRK, er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot muligheten til å skape nye inntekter for de private nyhetsaktørene. På alle andre områder ville dette vært utenkelig, men når det gjelder public service har myndighetene, både her og i en rekke andre land, brukt unntaksbestemmelsene slik at de i praksis omgår de alminnelige reglene for statsstøtte. Hovedregelen er at statsstøtte bare skal brukes ved markedssvikt, altså når private tilbydere ikke dekker behov i samfunnet. Det har aldri vært meningen at statsstøtte skal brukes for å erstatte, eller konkurrere ut, private aktører.

Til høsten skal Regjeringen legge frem sin mediemelding. Vi forstår det slik at meldingen både skal vurdere de fremtidige rammebetingelsene for de private mediebedriftene, og anbefale ny finansieringsordning for NRK. Regjeringen har et svært godt grunnlag for sine vurderinger i Mediemangfoldsutvalgets innstilling. En innstilling som fikk bred tilslutning fra mediebransjen. Men det er halvannet år siden utvalget la frem sin innstilling, og etter det har regjeringenbare lansert kosmetiske tiltak. Selv om anbefalingene fra Mediemangfoldsutvalget står seg, så har det skjedd mye i medielandskapet i denne tiden. Kulturdepartementet må derfor løfte blikket og se mot andre land, der man faktisk gjennomfører effektive tiltak for å bedre balansen i mediemarkedet og styrke de private nyhetsredaksjonenes rammebetingelser.

Avgrensning av NRKs mandat er bare ett av mange tiltak som kan lette situasjonen for de private nyhetsformidlerne. Vi ønsker et sterkt NRK som kan sørge for dekning av samfunnsområder det er vanskelig å finne finansiering for i en kommersiell sammenheng. Men vi ønsker ikke at offentlig finansiering skal brukes til å gi oss enda større utfordringer enn de vi allerede har. Det er ikke samfunnsmessig forsvarlig. I årene 2012-2017 har staten økt NRKs lisensinntekter med 861 millioner kroner (+18,2%), mens direktestøtten til norske aviser har vært tilnærmet uendret. I samme periode har avisene mistet 3,3 milliarder kroner i samlede inntekter. (-22,2%). Det eneste kraftfulle mediepolitiske tiltaket i denne perioden er fritaket for moms på digitale nyhetsprodukter.

En sentral utfordring fremover vil være å finansiere nyhetsjournalistikken, hverdagsjournalistikken, over hele landet. En styrke ved det norske samfunnet er at vi har mange aviser, som gir oss et større mediemangfold enn mange andre land. Avisenes oppdrag er uavhengig journalistisk nyhetsformidling og samfunnsdebatt, som bidrar  til sivilisering av samfunnet. Konsekvensene av at de svekkes ytterligere, eller i noen tilfeller kan forsvinne helt, er alvorlige. For samfunnet og for den enkelte borger. En politikk som viderefører en fortsatt kraftig investering i statens eget medieselskap, uten å sikre bærekraftige rammebetingelser for nettverket av private medier, er ikke en mediemangfoldspolitikk, men en medieenfoldspolitikk. 

Rolv Erik Ryssdal – konsernsjef Schibsted
Are Stokstad – konsernsjef Amedia
Dag Sørsdahl – konsernsjef Aller
Per Axel Koch – konsernsjef Polaris Media
Kristin Skogen Lund – Adm. dir. NHO
Randi Øgrey – Adm. dir. MBL