Svenskenes Mediemangfoldsutvalg overleverte denne uka sin rapport til den svenske kulturministeren. Utvalget foreslår en ny statlig mediestøtte som vil erstatte den nåværende pressestøtteordning, og åpne for at flere medier vil kunne få mediestøtte. Den nye ordningen vil innebære økte statlige utgifter i takt med at medienes økonomi forverres, og det årlige beløpet foreslås å komme opp i 732 millioner i 2020.
Utvalget foreslår også en ny statlig kringkaster som skal finansiers ved effektivisering i Sveriges Televisjon og Sverige Radio. Denne skal støtte opp om journalistikk der dagens redaksjonelle medier ikke når frem. Sistnevnte forslag er møtt med skepsis flere steder i mediebransjen.
Medieutredningens sluttrapport, "En grenseoverskridende mediepolitikk. For opplysning, engasjement og ansvar" dekker en mengde forslag om hva staten kan og bør gjøre for å bidra til nettopp en grenseoverskridende mediepolitikk
I oppsummeringen heter det at en mediepolitikk for fremtiden bør sørge for at innbyggene blir medieborgere, den bør hensynta alle typer av medier og støtte opp om journalistikk der markedet ikke er i stand til det.
Rapporten oppsummerer medieutredningsutvalgets dilemma i følgende sitat: "Akkurat da vi trodde at vi begynte å forstå de omveltende forandringer som medielandskapet går gjennom –digitalisering, globalisering og fragmentering er vi allerede på vei inn i neste fase som er automatisert, immersiv/altoppslukende og styrt av kunstig intelligens. Men i midten av dette historiske skifte er det tross alt mulig å skille ut en konstant: innbyggenes behov for en konstant, allsidig nyhetsformidling og retten til ytringsfrihet og meningsfrihet".
Medieutredningens rapport kritiseres for ikke å ivareta de såkalte Nr. 2-aviser.
Livestreamen fra pressekonferansen.
Bildet: Fra venstre den svenske kulturministeren Alice Bah Kuhnke og medieutredningens leder Anette Novak.