Koronakrisen har ført til voldsomt fall i annonseinntekter og en rekke permitteringer i mediebransjen. Medienes særegne inntektsstruktur og - ikke minst - medienes særegne samfunnsrolle, hvor man trenger at journalistene står i jobb, gjør at de generelle pakkene treffer dårlig. MBL har gjort beregninger basert på ti aviser om innretningen på "kontantstøtteordningen" knyttet opp til medieøkonomien.
Eksempelet er basert på én nasjonal tittel og ni lokalaviser. De vil til sammen tape ca. 15 millioner i annonseinntekter i april basert på MBLs prognoser. Disse ti avisene vil kunne få utbetalt i underkant av 50.000 kr i 'kontantstøtte'. Dvs. 0,3% av det de taper.
Dette kan illustreres ved følgende eksempler:
En stor lokalavis med 22.000 i opplag, 22 redaksjonelt ansatte
Annonseinntektenes andel av totale inntekter: 43,6 %. Hvis avisen mister 60 % av annonseinntektene vil de tape 2,25 mill. kr hver måned, men omsetningsfallet er 'bare' 26 % fordi man har brukerinntekter.
Det betyr at avisen er under grensen på minst 30 % omsetningstap, og den vil ikke få støtte. Avisen har lønnskostnader på ca. 2,5 mill. kr per måned, så tapet tilsvarer nesten hele lønnskostnaden.
En liten lokalavis med 3.500 i opplag, 5 redaksjonelt ansatte
Annonseinntektenes andel av totale inntekter: 57,8 %. Hvis avisen mister 60 % av annonseinntektene vil de tape 325.00 kr hver måned, og omsetningsfallet er 35 % fordi man har brukerinntekter.
Det betyr at avisen er over grensen på minst 30 % omsetningstap, og den vil få 29.000 i støtte når man tar hensyn til hvilke kostnader det beregnes ut fra. Det utgjør 9 % av tapet. Avisen har lønnskostnader på ca. 410.00 kr per måned, så tapet vil være 72 % av lønnskostnaden selv etter støtte.
MBL representerer 201 mediehus hvorav 148 lokalaviser, kommersiell allmennkringkasting, lokal-TV, magasiner og andre bedrifter innenfor mediefeltet. Annonsefallet er dramatisk i alle kategoriene: Store som små lokalaviser, meningsbærende aviser, riksaviser, TV og magasiner.
Derfor trenger mediebransjen en egen krisepakke under koronaepidemien
Medieøkonomien består av to ben– ett er abonnementsinntekter og det andre benet er annonseinntektene som forsvant over natten med koronakrisen. Selv solide mediehus, med over hundre år på baken, vakler i dagens situasjon.
Medienes rolle blir tydelig under koronakrisen
Mediene er samfunnets demokratiske infrastruktur. Små og store mediehus leverer nyheter og debatt over hele landet, lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi har sett en kolossal publikumstilstrømning og et stort behov for redaksjonelt innhold under krisen.
Blant annet som følge av tapte annonseinntekter til globale aktører, er ressursene i våre mediehus fra før av skåret til beinet. Vi opplever nå at redaksjonene, små som store, likevel gjør sitt ytterste for å levere innhold av høy kvalitet til borgerne. Og informasjonsbehovet er enormt. Det meldes om svært god oppslutning og stort engasjement fra publikum. Vi må ikke komme i en situasjon hvor manglende tiltak setter mangfoldet av redaktørstyrte, journalistiske medier i fare.