Mediebedriftenes Landsforening

Innhold

Nettets mørke sider: seks tiltak

Nyhet, Mediepolitikk

Publisert

Demokratiet kan styrkes eller svekkes litt hver dag. La oss sørge for at det styrkes, skriver adm. dir . Randi S. Øgrey og fagsjef Bjørn Wisted i MBL

Digitale sosiale nettverk som Facebook har revolusjonert menneskers mulighet til å ytre seg og være i kontakt med andre over hele verden. De positive mulighetene er store: frie ytringer, vennskap, kunnskap og gjensidig forståelse. Samtidig er også de mørke sidene blitt mer og mer åpenbare, skriver Randi S. Øgrey og Bjørn Wisted i en kronikk i dagens Adresseavisen.

Sosiale nettverk brukes til trakassering, spredning av hatefulle ytringer og konspirasjonsteorier, overvåkning og manipulering av valg gjennom planmessig løgn og propaganda. Utviklingen stiller derfor demokratiske samfunn overfor store utfordringer. Splittelse og mistillit er økende i mange land, og det er naivt å tro at vi i Norge er immune. Derfor er det nødvendig å iverksette tiltak rettet mot de negative sidene ved digitale sosiale nettverks virksomhet. Samtidig må vi ta vare på medienes mulighet og kapasitet til å produsere nyheter, aktualiteter og debatt.

Vi er ennå et tillitsbasert samfunn. Det er et av Norges store fortrinn. Høy kompetanse i befolkningen er et annet betydelig fortrinn. For å opprettholde disse er det blant annet en forutsetning at befolkningen har et høyt mediekonsum, og at norske medier gjør en god jobb med å holde befolkningen informert gjennom nyhetsformidling og tilrettelegging av en god og faktabasert samfunnsdebatt lokalt, regionalt og nasjonalt. Redaktørstyrte medier er demokratiets infrastruktur.

Medienes mulighet til å finansiere journalistikk er imidlertid under press, for en stor del fordi globale sosiale nettverk er blant de aller viktigste konkurrentene til disse mediene. Det gjelder særlig for inntekter fra digital annonsering. Sosiale nettverk har fordeler av manglende eller utdaterte nasjonale og overnasjonale regler på en rekke områder, noe som gir ulike konkurransevilkår med nasjonale medieaktører.

De sosiale nettverkenes voldsomme vekst og utbredelse betyr derfor store utfordringer for demokratiske samfunn, både fordi de potensielt kan brukes av udemokratiske krefter til å påvirke valg og andre demokratiske prosesser, og fordi de i mange tilfeller opptrer som tilnærmede monopoler med negative konsekvenser for reell konkurranse. Dette svekker blant annet mediene, og vil etter hvert kunne redusere folks tilgang på et mangfoldig tilbud av redaktørstyrte medier og slik svekke demokratiet. Det er derfor nødvendig at det iverksettes tiltak for å bøte på de negative sidene og dermed styrke de positive sidene ved de sosiale nettverkene. Her er seks forslag som vil kunne ha stor betydning:

  • Ny kategori aktør: Globale sosiale nettverk som bl.a. Google, Facebook og YouTube er ikke utgivere og ikke kun distributører, men utgjør en egen kategori, som må ha et definert juridisk medvirkeransvar for brukergenerert innhold som tilgjengeliggjøres.
  • Fakta på bordet: Det må undersøkes i hvilken grad globale sosiale nettverk brukes i skjulte og falske påvirkningskampanjer rettet mot demokratiske valg og demokratiske institusjoner, og til trakassering av politikere og offentlig ansatte. Det må også vurderes om de globale sosiale nettverkenes dominerende posisjon på det digitale annonsemarkedet hindrer åpen og fri konkurranse.
  • Relevant lovgiving: Nasjonal og internasjonal lovgivning og tilsynsmyndighet må oppdateres og håndheves effektivt, for å gjøre medvirkeransvaret reelt. Det må lages regelverk for politisk reklame, som sørger for åpenhet om avsender og finansiering, uansett hvor reklamen publiseres. Lover og regler må settes av EU, men tilsynsmyndighet må være nasjonal.
  • Normal forretningsførsel: Globale sosiale nettverk må pålegges å etterleve alminnelige krav til forsvarlig forretningsførsel. Sosiale nettverk må etablere handlingsregler som skaper forutsigbarhet for nasjonale redaktørstyrte medier hva gjelder algoritmeendringer, indekseringspraksis, avtaler om bruk av innhold m.m. Sosiale nettverk må oppgi til myndighetene hvor mye inntekter i Norge som kan knyttes til deres bruk av medieinnhold.
  • Medieforståelse: Myndighetene må forsterke innsatsen overfor befolkningen knyttet til kunnskap om og forståelser for kritisk medieforståelse, kildekritikk og personvern. Kunnskap og forståelse i befolkningen er det beste vern mot negative effekter. Innsatsen i skoleverket må rustes opp, og tiltak for voksne må utvikles og iverksettes.
  • Skattlegging: Norge må legge press på OECD om å komme frem til nye skatteregler, herunder utrede nasjonal skattlegging. OECD kom sent 2019 med et forslag om et minstenivå på skatt, og 31. januar i år publiserte organisasjonen en uttalelse hvor de 137 landene som deltar i forhandlingene forplikter seg til å bli enige om et nytt, internasjonalt skattesystem innen utgangen av året. Det er imidlertid langt fra sikkert at dette skjer.

Redaktørstyrte medier er blant de fremste forsvarerne av ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, og det er sentralt at tiltak rettet mot de negative sidene ved digitale sosiale nettverks virksomhet ikke kommer i konflikt med disse frihetene. Det er også nødvendig å ta vare på medienes mulighet og kapasitet til å produsere nyheter, aktualiteter og debatt. Men medieøkonomien er svekket etter at annonseinntektene er mer enn halvert på få år. Vinnerne er særlig Google og Facebook, to selskaper som gjennom sine digitale økosystemer bidrar sterkest til de utfordringene vi ser. Derfor må også konkrete tiltak for å sikre mediemangfoldet vurderes. Det er nødvendig for å sikre det som gjør Norge til et godt samfunn. Demokratiet kan styrkes eller svekkes litt hver dag. La oss sørge for at det styrkes.