Mediebedriftenes Landsforening

Innhold

Ønsker endringer i forslaget til Medieansvarslov

Nyhet, Mediepolitikk

Publisert

MBLs adm dir Randi S. Øgrey, adm. dir. og sjefredaktør Mads Yngve Storvik i NTB og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Familie-og kulturkomiteen fikk erfare presseorganisasjoner med flere samstemte forslag til endringer i forslaget til ny Medieansvarslov under dagens stortingshøring. Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening hadde også samlet seg om felles notat og foreslår at Medieansvarsloven bør omfatte nyhetsbyråer og produksjonsselskaper. Det bør innføres eneansvar for redaktøren og reglene for ansvar for brukergenerert innhold bør bli mer forutsigbare.

Både MBL og Redaktørforeningen sier seg fornøyde med å ha blitt hørt  på flere områder når det kommer til lovens virkeområde og at man vil få på plass en samlet og teknologinøytral Medieansvarslov.

-Men vi vil be om at loven også omfatter nyhetsbyråer og produksjonsselskap som ikke selv publiserer journalistikk. At loven ikke skulle gjelde for slike var ikke et tema i høringsnotatet, og vi har derfor ikke problematisert dette i høringsrunden, sa MBLs adm.dir Randi S. Øgrey og fortsatte.

-Etter vårt syn er det flere gode grunner til at disse skal omfattes: Nyhetsbyråer og produksjonsbyråer har et redaksjonelt ansvar for det de leverer, både juridisk og etisk. Vi er ikke i tvil om at det vil skjerpe kvalitetssikringene i de journalistiske produksjonsmiljøene.

Medier som mottar stoff fra slike for publisering vil forutsette at stoffet og den journalistiske prosessen har vært gjenstand for en journalistisk kvalitetskontroll. I mange tilfeller er det heller ikke mulig for den som skal publisere å ettergå dette på godt nok vis. Om man faller innenfor eller utenfor medieansvarsloven vil kunne få konsekvenser på andre områder, for eksempel tilgang til sentrale journalistiske  informasjonskilder som domstol.no og folkeregisteret. Dette kan endres lett ved å endre et «og» til et «eller» i lovens § 2, fremhevet Øgrey.

Både Mediebedriftene og Redaktørforeningen er som kjent tilhengere av eneansvarsmodellen for redaktøren. Arne Jensen presiserte i høringen at det er en åpenbar fordel for publikum å vite hvem som er ansvarlig for det som blir publisert, at det styrker kildevernet, beskytter egne medarbeidere og gir konsistent sammenheng mellom fullmakter og ansvar.

I høringen fremkom det også at MBL og NR synes det er lite gunstig når det kommer til brukergenerert innhold at hensikten med publisering kan bli et sentralt kriterium i en strafferettslig vurdering.

Videre var man enige om at det bør innføres unntak fra de generelle reglene om foretaksstraff.

Se også høringsnotat fra MBL og NR til Familie- og kulturkomiteen.