Mediepolitikken har fått økt betydning

Nyhet, Mediepolitikk

Publisert

Billedcollage øverst fra venstre: Kulturminister Abid Raja, Åslaug Sem Jacobsen (SP) og Tage Pettersen (H) fra kulturkomiteen, stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, Anette Trettebergstuen (AP) fra kulturkomiteen, bransjerådet og MBLs Bjørn Wisted og Randi S. Øgrey. Foto: MBL og AP/Bent Sønvisen.

Stortingsperioden vi har bak oss har vært viktig for mediene, og mediepolitikken – den nasjonale og ikke minst den internasjonale i EU – er blitt viktigere. Det er blitt mer tydelig at mediestøtte og andre mediepolitiske virkemidler er demokratistøtte, ikke næringsstøtte. Pandemien har tydeliggjort medienes sentrale rolle som nyhetsformidler, debattarena og kritisk maktgransker. Det er kommet på plass en rekke viktige reguleringer og tiltak: medieansvarslov, mva-fritak og modernisert mediestøtte er blant de sentrale.

  • Da vi gikk inn i stortingsperioden som nå går mot slutten hadde vi etter mange års arbeid nettopp fått gjennomslag for mva-fritak for digitalt nyhets- og aktualitetsinnhold. Det er åpenbart det viktigste mediepolitiske grepet som er tatt i de snart åtte årene Erna Solberg har vært statsminister. Norge er fremst i verden når det gjelder digitale avisabonnementer – ved siste rapportering var tallet 1,23 millioner. I 2020 fikk vi også gjennomslag for fritak for digitalt dybde- og nisjeinnhold innenfor nyhet og aktualitet.
  • Medieansvarsloven skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale gjennom å sikre redaksjonell uavhengighet og etablere klare ansvarsforhold for innhold som blir publisert i redaktørstyrte journalistiske medier. Den trådte i kraft i 2020, og bransjen fikk et helhetlig og tidsriktig regelverk som hensyntar den teknologiske utviklingen.
  • Mer forutsigbar mediepolitikk og økt støtte til lokalavisene er viktige oppfølginger fra Mediemangfoldsutvalget. Utvalgets innstilling, NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet — En styrket mediepolitikk for borgerne, la grunnlaget for mediestøttemeldingen som kom i 2019.
  • Mediestøtteloven fra 2020 gir mer forutsigbarhet til mediehusene som omfattes.
  • Mediene som demokratiets infrastruktur er blitt synliggjort og mediemangfold er kommet mer i fokus både hos politikere og befolkningen.
  • I unntaksåret 2020 fikk vi gjennomslag for en kompensasjonsordning for redaksjonelle medier, som selv om den ikke utløste store beløp ga en viss trygghet i en svært usikker situasjon.
  • Pandemien var i starten svært krevende for mediene, men samtidig er medienes viktige rolle med å gi informasjon til innbyggerne, innsikt og ikke minst kreve innsyn blitt synliggjort.
  • De redaktørstyrte mediene er styrket og tilliten til mediene har økt under pandemien. Likevel var det en kamp tidlig under pandemien for  å sikre at mediene kom på listen som en samfunnsviktig funksjon.
  • Økning i mediestøtten til lokalaviser med 30 mill. kr, samt årlig lønns- og prisjustering
  • Ytringsfrihetskommisjonen er nedsatt og i gang med arbeidet.
  • Årlig mediepolitisk redegjørelse fra kulturministeren til Stortinget.
  • EU er blitt en enda viktigere arena for utforming av mediepolitikk, og Digital Services Act og Digital Markets Act ble lagt frem i desember 2020. De er ventet å bli vedtatt i 2022.
  • Lover og regler knyttet til digitalisering er tydeliggjort som viktige for mediene.
  • Anbudene for avisdistribusjon der det ikke er kommersiell distribusjon ble innført da postloven ble endret. Anbudene sikrer at abonnenter over hele landet får levert avis på utgivelsesdagen, med noen unntak hvor avisen leveres neste dag.
  • NOU 2021: 4 Norge mot 2025 - Om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien fra mars 2021 løfter frem digitalisering i stor bredde.
  • Avtalen mellom Kulturdepartementet og TV 2 om kommersiell allmennkringkasting er en annen sentral milepæl. Avtalen sikrer et reelt alternativ til NRK fra et mediemiljø utenfor Oslo, og gjelder fra 1.1.2019 til 31.12.2023.

Fremover vil medieutviklingen og digitaliseringen fortsette med enda større fart. Konkurransen fra digitale globale plattformer vil bli tøffere. I den kommende stortingsperiode vil det bli behov for nye og djerve politiske tiltak.

Det er levert en lang rekke høringsuttalelser og innspill i perioden, som du finner her.