Forbrukerrådet: Slipp bredbåndet fri

Nyhet, Mediepolitikk

Publisert

Finn Myrstad og Inger Lise Blyverket.

Et velfungerende regime med utleie av fiber vil etter vår mening være et bedre alternativ enn konkurranse gjennom overbygging, skriver Forbrukerrådets Inger Lise Blyverket, direktør og Finn Myrstad, fagdirektør i Dagens Næringsliv 17. august.

Bredbånd er en nødvendighet for de fleste av oss, enten vi skal gjøre lekser, game, jobbe hjemme eller bruke helsetjenester via nett. Det er da også bred politisk enighet om at alle i Norge skal ha tilgang på høyhastighets bredbånd.

Dessverre har dagens utbygging ført til et marked med lav kundetilfredshet og høye bytteterskler. For selv om kundene er misfornøyde, savner TV 2 i kanalpakken eller opplever at prisene til stadighet økes, så skal det svært mye til for å bytte leverandør med bare er en tilbyder i nabolaget.

Samtidig løser vi ikke nødvendigvis mangelen på konkurranse med flere grøfter og parallelle kabler. Det er kostbart å legge fiber, en kostnad som når alt kommer til alt lastes over på forbruker eller samfunnet gjennom behov for støtteordninger og tilskudd.

Da bredbånd via telefonlinjen dominerte kjøpte mer enn 40 prosent av kundene fra selskaper som leide linjer av Telenor, og det var tøff konkurranse mellom mange aktører. Denne konkurransen er langt på vei forsvunnet i overgangen til fiberbasert bredbånd.

Vi er kun kjent med noen få operatører, slik som NextGenTel, som tilbyr internettjenester til forbrukere i nett eid og driftet av andre. I privatmarkedet for bredbånd over fiber- eller kabelnett har NextGenTel en markedsandel på mindre enn to prosent.

Et velfungerende regime med utleie av fiber vil etter vår mening være et bedre alternativ enn konkurranse gjennom overbygging, som hverken er fornuftig bruk av samfunnets ressurser eller spesielt miljøvennlig. Vi har da heller ikke parallelle vannrør eller strømkabler inn i huset.

Kostnaden med overbygging er også betydelig. Hvis vi regner med at 25.000 husstander i Oslo, Oppdal og Ålesund har tilbud om to fiberkabler, og at det har kostet rundt 30.000 kroner å bygge til hver husstand, utgjør dette 750 millioner kroner. Disse midlene kunne for eksempel vært brukt til å sikre fiber til forbrukere som i dag ikke har tilgang.

Nasjonal kommunikasjonsenhet (Nkom) ser nå på fremtidig regulering av bredbåndsmarkedet. Vi mener det er på tide å ta diskusjonen om å slippe til andre leverandører i etablerte fibernett. Dette vil bidra til at vi unngår lokale bredbåndsmonopoler og begrense overbygging i «attraktive» områder, samtidig som behovet for subsidier til utbygging i mer grisgrendte strøk kan reduseres. Vi er trygge på at dette kan gjøres på en måte som sikrer fortsatt utbygging, fortjeneste for leverandørene og god konkurranse for forbrukerne.

Innspillet er gjengitt med tillatelse fra Forbrukerrådet.