Momsfritaket for nyhetsmedier må være plattformnøytralt og fremtidsrettet, slik det var før statsbudsjettet for 2023. Forslaget fra regjeringen i årets statsbudsjett må forbedres. Det var budskapet fra Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Fagpressen og MBL under budsjetthøringen i Finanskomiteen.
- Medieorganisasjonene var samstemte i sitt budskap til komiteen. For å sikre de norske redaktørstyrte medienes samfunnsrolle i konkurransen mot globale teknologigiganter, må mediene ha mulighet til å nå folk med journalistisk innhold i alle formater og på alle plattformer, sier mediepolitisk fagsjef Bjørn Wisted.
Momsfritaket har en lang historie, og norske politikere har alltid slått ring om prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord, og et samlet Storting gjorde fritaket plattformnøytralt fra 2016. Det er ingen garanti for at norske medier klarer å bevare sin samfunnsrolle og evne til å finansiere journalistikken. Rollen er under stort og økende press i møte med den raskt økende konkurransen fra globale teknologiganter. Vaner og forventninger endres stadig raskere, lyd og levende bilder har gått fra å være det de yngste forventer, til noe stadig flere foretrekker.
Momsreglene må være fremtidsrettet og uten begrensninger knyttet til hvordan journalistikken formidles. Det handler om å nå fram med redaktørstyrt, kvalitetssikret og korrekt journalistikk i en form som nye generasjoner bruker og forstår.
- Det er mulig å sikre et fremtidsrettet momsfritak, samtidig som man adresserer regjeringens begrunnelse for å stramme inn. Mediebransjen har foreslått konkrete løsninger for å sikre dette, sier Wisted.