Dette er mediemoms
Slik virker mediemoms i Norge, og slik kan den avgrenses:
Hva dreier saken seg om?
- Mva-fritaket for kjøp av papiraviser, som har eksistert siden lov om merverdiavgift ble vedtatt i 1969, må videreføres i den digitale hverdagen og også gjelde kjøp av digitalt redaksjonelt innhold.
Hva er omfattet?
- Det er kun kjøp av redaksjonelt innhold vi snakker om. Alle medier betaler full mva på annonseinntektene.
Hva er begrunnelsen?
- Da merverdiavgiften ble innført i 1970 ble kjøp av aviser gitt fritak. Begrunnelsen var at det "er betenkelig å beskatte det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske." Det ble også pekt på at "en eventuell avgiftsplikt kan virke hemmende for fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn vil bli skadelidende." Denne begrunnelsen gjelder ennå.
Hvorfor skal det være fritak?
- Grunnlovens § 100, sjette ledd, sier at staten har ansvar for å “legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale”. Mva-fritaket er statens viktigste virkemiddel.
- Det er både riktig og nødvendig at samfunnet gjennom mva-fritaket bidrar til å gi befolkningen tilgang til et mangfold av medier og godt innhold. Bare et mangfold av frie, uavhengige og økonomisk sunne medier kan fungere som det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt.
Hva koster det?
- Statens tap av mva-inntekt som følge av fritaket er rundt 1,5 mrd. kr årlig. En utvidelse av mva-fritaket til også å gjelde digitalt redaksjonelt innhold vil ikke øke dette tapet, fordi mediehusenes brukerinntekter fra papirutgivelser vil synke minst like mye som de digitale brukerinntektene vil øke.
Kan Norge gjøre dette?
- Etter EØS-avtalen står Norge fritt til å avgjøre om en bestemt vare eller tjeneste skal skatte- eller avgiftsbelegges, bestemme skatte- og avgiftssatsen og fastsette de rettslige rammene for skatte- og avgiftsordningen. Mva-fritak for kjøp av digitalt redaksjonelt innhold vil ikke innebære statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 (1). EØS-avtalen er derfor ikke til hinder for å innføre mva-fritak for digitalt redaksjonelt innhold.
Kan det avgrenses på en god måte?