Fra venstre: Randi S. Øgrey og Veslemøy Rysstad.
I Norge vil vi gjerne vite hva vi spiser, hvor maten kommer fra og hvem som har produsert den. I en tid da alle kan publisere sine meninger er det like viktig å være kritiske til hva vi fyller hodene våre med, skriver adm. dir i MBL Randi S. Øgrey og prosjektleder i Mediekompasset Veslemøy Rysstad i en kronikk i dagens Dagbladet.
En av fordelene med demokrati er at vi kan mene det vi vil. Men selv om vi mener forskjellig, kan vi likevel være enige om noe: Vi vil at våre meninger skal baseres på fakta. Ingen liker å bli ført bak lyset.
Kompass for navigasjon
Mediebransjens Landsforening har gjennom Mediekompasset stått for kurs i skolene som fremmer forståelsen av kildekritikk, ytringsfrihet og god journalistikk i mer enn 40 år. Interessen fra skoleverket er svært stor. De tre siste årene har en økende andel lærere meldt om at Mediekompassets aktiviteter er skoleelevers aller første, og kanskje eneste, møte med redaktørstyrte medier.
Internett er et fantastisk verktøy, men det har gjort skillet mellom informasjon og manipulasjon mindre tydelig enn noen gang. Daglig utsettes de fleste av oss for feilinformasjon i større eller mindre grad. Dette gjelder også barn og ungdom, som har vokst opp med internett og sosiale medier.
Gjør det så mye?
Men hvor farlig er egentlig usannheter på internett? Feilinformasjon utgjør bare en fare når vi velger å tro på den. Det er når vi ukritisk lar den påvirke våre meninger og våre valg at problemene oppstår. Forholder vi oss til informasjon som ikke stemmer, blir vår forståelse av verden deretter. Hvis våre meninger baseres på løgner, svekkes demokratiet.
Kreftene bak "falske nyheter" er avhengige av at vi lar oss manipulere. Når vi deler feilinformasjon bidrar vi ubevisst til en hvitvasking av løgner. Når usannheter gjentas og støttes av mange, gis de en aura av troverdighet og legitimitet. Først da er manipulasjonen et faktum. Uten kritisk sans deles og spres usannhetene som ild i tørt gress. Med bruk av sunn fornuft og et kritisk blikk slukner de raskt.
Mentalt næringsvett
Vi kan ikke forby usannheter, men vi kan gjøre oss motstandsdyktige. Kildekritikk er ikke lenger et begrep forbeholdt seriøse journalister. Kritisk medieforståelse og evnen til å kunne sortere informasjon er noe av det viktigste vi kan lære våre barn. Derfor må mediekompetanse inn på timeplanen på samme måte som mat og helse.
Falsk informasjon kan være vanskelig å oppdage, selv for profesjonelle nyhetsaktører. Fremover vil det å ha en kvalifisert mening kreve mer involvering. Informasjonen vi finner gjennom et enkelt google-søk kan ikke uten videre tas for god fisk. Holdningen vi møter informasjon med bør være basert på den samme kritiske fornuft vi bruker ellers i hverdagen. Vi stoler ikke på en tannlege som ikke er tannlege, og vi lar ikke hvem som helst klippe håret vårt. På samme måte kan vi ikke la hvem som helst gi oss nyheter om det som skjer i verden.
En fransk studie viser at unge lesere i større grad faktasjekker informasjon hvis de har fått undervisning i medieforståelse. Den franske regjeringen har doblet overføringene til styrking av elevers mediekompetanse, og jobber for å gjøre dette til en obligatorisk del av utdanningen for alle. Det bør vi gjøre i Norge også.
Medienes rolle er en viktig del av demokratiets infrastruktur. Den kritiske og etterrettelige journalistikken gir livsviktig næring til vår forståelse og dømmekraft. På samme måte som det finnes dårlig mat, så finnes det dårlig informasjon. Mangler vi forståelse for forskjellen, er sjansen stor for at vi blir tjukke - i hodet.