-
Lokalavisene står for den største digitale veksten
Lokalavisene fortsetter den digitale utviklingen og øker det heldigitale opplaget med 17,8 prosent. Samtidig avtar veksten for de nasjonale mediehusene som i lang tid har vært i det digitale førersetet. - De nasjonale mediehusene har lenge vært i verdenstoppen når det gjelder digital transformasjon, både i journalistikken og i utviklingen av gode digitale abonnementsløsninger. Nå ser vi samme positive utvikling hos lokalavisene som digitaliserer for fullt, det er gledelig, sier Randi S. Øgrey, adm.dir. i MBL. Totalopplaget for norske aviser går likevel tilbake med 0,5 prosent fra andre halvår 2021 til andre halvår 2022, for sammenlignbare titler. Det gir en negativ opplagsutvikling for første gang siden 2016.
-
Øystein Takle Lindholm er ny advokatfullmektig i MBL
Denne uka startet Øystein Takle Lindholm (27) i stillingen som advokatfullmektig i Mediebedriftenes Landsforening. Takle Lindholm kommer fra tilsvarende stilling i advokatfirmaet Riisa hvor han har jobbet med prosess (rettssaker) og erstatningsrett.
-
Budsjettforliket: Avvikler fritaket for elektroniske nyhetstjenester - ber regjeringen vurdere tiltak
- Avviklingen av momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester som ikke anses som aviser vil få store konsekvenser for flere mediehus og for medienes samfunnsrolle fremover. Det undergraver regjeringens mål i Hurdalsplattformen og vil styrke de globale tek-gigantene på bekostning av de redaktørstyrte norske mediene, nettopp fordi lyd og levende bilder foretrekkes og benyttes av stadig flere og særlig de yngre. Det er derfor skuffende og alvorlig at dette ikke omgjøres i budsjettforliket, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL.
-
MBL ber om hastemøte med finansministeren i momssaken
Onsdag sendte MBL brev til finansdepertementet hvor vi ber om et snarlig møte med finansminister Trygve Slagsvold Vedum for å belyse de alvorlige konsekvensene for medienes samfunnsrolle av den foreslåtte avviklingen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester. Vi ønsker også å diskutere vårt forslag til en løsning som adresserer de utilsiktede konsekvensene av fritaket med ministeren.
-
Innovasjons- og utviklingstilskuddet må tilføres midler ved utvidelse
MBL mener at innovasjons- og utviklingstilskuddet må videreutvikles. Det er et viktig tiltak for de mindre mediehusene, heter det i ferskt høringsnotat til Kultur- og likestillingsdepartementet om forslag til endring av innovasjons- og utviklingstilskuddsordningen.
-
Advarte finanskomiteen
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslås det å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2. Konsekvensen av dette forslaget er dypt alvorlig og problematisk for medienes samfunnsrolle og norsk offentlighet.
-
Advarer mot fjerning av momsfritak
Statsbudsjettet for 2023 ble fremlagt i dag og for første gang kommer regjeringen også med et fireårig styringssignal for mediestøtten. -Vi er sterkt bekymret over at regjeringen fjerner momsfritaket på elektroniske nyhetstjenester som ikke anses som aviser. Det er lite fremtidsrettet, uforutsigbart og vil ramme norsk nyhetsproduksjon, sier adm. dir. Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening.
-
Lesertall: Den digitale veksten flater ut
81 prosent leser minst én avis digitalt eller på papir daglig. -At 8 av 10 hver dag bruker innhold fra norske redaksjonelle medier, viser at mediene er en viktig del av folks hverdag og at nordmenn fortsatt er aktive nyhetsbrukere, sier Randi S. Øgrey, adm. dir. i MBL. Samtidig melder Kantar at det aldri har vært målt flere avistitler, noe som viser behovet for dokumentasjon i bransjen.
-
Nå øker magasinene digitalt
-Etter flere år med negativ utvikling er det gledelig å se en stabilisering i magasinmarkedet. At de magasinene som har satset digitalt nå også øker, viser at det er marked for god magasinjournalistikk også på nett, sier Randi S. Øgrey adm. dir. i MBL. Den digitale magasinlesingen øker og samtidig stabiliserer utviklingen seg for papirmagasinene, det viser ferske lesertall fra Kantar.
-
IRM spår annonsevekst på 8,6 prosent i 2022, men tror på negativ utvikling for 2023
2022 ser ut til å bli et meget godt år i reklamemarkedet. For første gang passerer det norske annonsemarkedet 25 milliarder kroner. Den totale veksten for 2022 ventes å bli 8,6 % i forhold til 2021. Tirsdag 13. september publiserte IRM den oppdaterte prognosen for 2022-2023.