422 resultater
I en høring foreslår Samferdselsdepartementet presiseringer i Postloven. For avisdistributørene innebærer dette at de blir definert som posttilbydere, noe som innebærer en rekke byrder. MBL er uenig i departementets forslag, og kommenterer dette i en fersk høringsutalelse:
-Det er viktig for mediehusene at politikerne var enige om å forlenge distribusjonsanbudet for papiraviser når de nåværende anbudene utløper sommeren 2022. Det betyr at abonnenter i spredtbygde strøk fortsatt vil få avis, sier fagsjef for næringspolitikk i MBL, Bjørn Wisted.
-Teknologigigantene Facebook, Google og Apples stadig sterkere kontroll over vår felles offentlighet er et økende demokratisk problem, og rammer mediebransjen direkte. Vi gjør det etter forholdene godt, men vår omstilling er langt fra over. Kanskje det mest krevende ligger foran oss, innledet MBLs styreleder Pål Nedregotten i mediepolitisk debatt under Arendalsuka.
(Arendal 17.07.21) I dag kl 12.30-13.30 fyrer medieorganisasjonene opp grillen og inviterer til uhøytidelig mediepolitisk meningsutveksling med hovedrettene mediepolitikk, offentlighet og globale plattformer under Arendalsuka.
Medietilsynets økonomirapport for 2020 viser at pandemien ga avisene både økt brukeroppslutning og samtidig påførte de betydelige annonsetap. - Under pandemien har publikum strømmet til avisene. Mediehusene har fått god og viktig journalistikk ut til brukerne, utviklet fortellerteknikkene, økt brukerinntektene og samtidig opplevd et dramatisk bortfall av annonseinntekter. Det er imponerende hvordan avisene har fått dette til i et utfordrende år utenom det vanlige. Samtidig ser vi at det vil være krevende fremover, sier MBLs adm.dir. Randi S. Øgrey.
Stortingsperioden vi har bak oss har vært viktig for mediene, og mediepolitikken – den nasjonale og ikke minst den internasjonale i EU – er blitt viktigere. Det er blitt mer tydelig at mediestøtte og andre mediepolitiske virkemidler er demokratistøtte, ikke næringsstøtte. Pandemien har tydeliggjort medienes sentrale rolle som nyhetsformidler, debattarena og kritisk maktgransker. Det er kommet på plass en rekke viktige reguleringer og tiltak: medieansvarslov, mva-fritak og modernisert mediestøtte er blant de sentrale.
I høringsuttalelse til NOU 2021: 4 Norge mot 2025 peker MBL på at medienes rolle er sentral i et demokratisk samfunn. Digitaliseringen har åpnet store muligheter for mediene, men også gitt store utfordringer knyttet til finansiering av journalistikken. Den digitale infrastrukturen er kritisk viktig for at norske medier skal nå ut til borgerne med sine tjenester, og oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Derfor må medienes rolle og behov vektlegges i videre digitalisering av samfunnet.
Anbudene om avisomdeling i de deler av landet der det ikke finnes et kommersielt distribusjonstilbud løper ut sommeren 2022. Tiltakene omfatter praktisk talt alle landets aviser, og er svært viktige for abonnentene i disse områdene. Papiravisen kommer til å være viktig for mange abonnenter og aviser også etter at anbudene utløper, og MBL har vært tydelig på behovet for at kontraktene forlenges.
Pandemien har tydeliggjort den nøkkelrollen som redaktørstyrte medier har, også for tilliten samfunnet er avhengig av. Under pandemien har mediene møtt en rekke ulike problemstillinger, som har gjort det vanskelig å fylle samfunnsrollen godt nok. Det skriver presseorganisasjonene i en felles høringsuttalelse til Koronakommisjonens rapport.
Stortinget vedtok i dag en ny lov med påbud om å merke retusjert reklame. Vedtaket er basert på lovforslag fra Familie og kulturkomiteen og innebærer at annonsører og de som lager reklamen har en merkeplikt som skal gjelde for reklamer der kroppsfasong, -størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen redigering.