-
Norske aviser og nettaviser er viktigste nyhetskilde
Riksdekkende aviser og lokalaviser er den viktigste nyhetskilden til nordmenn over 18 år, det viser MBLs rapport om betaling for nyheter for 2018. Riksavisene holder posisjonen som den viktigste nyhetskilden, mens det er en økning på fem prosentpoeng i de som oppgir lokalavisen som viktigste kilde. Færre enn i fjor har sosiale medier som viktigste nyhetskilde. Tilliten til norske medier er høy, og 9 av 10 er enige i at nyheter er viktig for et velfungerende samfunn.
-
Leservekst for 61 prosent av magasinene
25 prosent av den norske befolkningen over 12 år leser daglig minst ett magasin. Magasinlesingen er stabil med en svak vekst på 0,5 prosent. Totalt har 61 prosent av magasinene vekst i antall lesere. Enkelte magasiner har fått færre årlige utgivelser, og det er i siste periode målt færre titler enn året før. – Det er svært gledelig at over halvparten av de målte titlene opprettholder eller øker sine lesertall. At et magasin i snitt blir lest eller sett i 3,3 ganger viser at magasinene har lang levetid, sier Randi S. Øgrey adm. dir. i MBL.
-
78 550 elever er med i nasjonal avisuke
I uke 44 vil 76 300 elever på 4., 6. og 9. trinn jobbe med nyheter og journalistikk. Opplegget gjennom Mediekompasset (MBL) er tilrettelagt for å fremme forståelsen av kildekritikk, ytringsfrihet og god journalistikk.
-
Produksjonstøtten må justeres og nytt momsfritak må bli fremtidsrettet
Mandag deltar MBL på høring om statsbudsjettet for 2019 i Familie- og kulturkomiteen. MBL foreslår å pris- og lønnsjustere mediestøtten på samme måte som NRK-lisensen. Produksjonstilskuddet er den eneste av postene som ikke er pris- og lønnsjustert i budsjettforslaget. MBL vil også be komiteen medvirke til at avgrensingen for fritak for merverdiavgift for digitale dybdemedier blir fremtidsrettet og ikke knyttet opp mot digitale versjoner av dagens papirutgaver.
-
Svært relevant relevans-avslutning
Under NxtMedia konferansen i Trondheim markerte MBL avslutningen på Relevansprosjektet med en egen sesjon. Sesjonen var meget godt besøkt.
-
Norge har fått senter for gravende journalistikk
Senter for undersøkende journalistikk ble åpnet av generalsekretæren i Norsk Presseforbund i Media City i Bergen i går.
-
Polaris støtter innsamlingsaksjon til Ukrainas frie presse
Polaris Media Norge gir 500.000 kroner til innsamlingsaksjonen som skal bidra til å sikre at ukrainske medier og journalister i krigssonen kan fortsette å gi nyheter og rapporter til de ukrainske innbyggerne og resten av verden. Initiativtaker til aksjonen er blant andre Mediebedriftenes Landsforening.
-
Medietilsynet: mediestøtten styrker demokratiet
Medietilsynets rapport, som både er en evaluering og inneholder forslag til endringer, slår fast at mediestøtten er en treffsikker ordning som styrker demokratiet og den offentlige samtalen. -Medietilsynets evaluering av mediestøtten underbygger vår vurdering, som er at ordningen er en 'billig' forsikring for å sikre mediemangfold, god nyhetsformidling og samfunnsdebatt over hele landet, sier adm. dir. Randi S. Øgrey i MBL.
-
Demokratiet trenger mediemangfold
"Kulturdepartementet la nylig frem Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven), som er oppfølging av mediestøttemeldingen som kom i fjor. Lovforslaget inneholder en rekke gode forslag som vil skape større forutsigbarhet, men nå trenger vi ambisiøse tiltak som kan sikre mediemangfoldet fremover", skriver i adm. dir. Randi S. Øgrey i et innlegg i Medier24.
-
Programslipp Data-SKUP: Datajournalistikk på sitt beste og en muldvarp i Nord-Korea
- Programmet viser noe av det beste som er gjort innen norsk og nordisk datajournalistikk det siste året, og vi bruker også fire timer på avansert nettsøk og verifikasjon av innhold i videoer. BBCs Paul Myers er en etterspurt foreleser i hele verden, og deltagerne på Data-SKUP får anledning til å fange opp noen av de aller siste knepene han bruker i arbeidet, sier daglig leder i SKUP John Bones.